Bokmålsordboka
tårn
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et tårn | tårnet | tårn | tårnatårnene |
Opphav
norrønt turn m, gjennom lavtysk, fra latin turris; av gresk tyrrisBetydning og bruk
- høyreist, forholdsvis smalt byggverk
Eksempel
- boretårn, branntårn, kanontårn, kirketårn, stupetårn
- tårnformet sjakkbrikke