Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
140 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

stykkevis

adjektiv

Betydning og bruk

stykke for stykke;
trinnvis, gradvis
Eksempel
  • en stykkevis prosess;
  • en stykkesvis regulering
  • brukt som adverb:
    • stykkevis var veien bar;
    • bære mursteinene opp stykkevis
Artikkelside

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt litt, av lítit ‘lite’

Betydning og bruk

  1. ikke mye, noe, en del
    Eksempel
    • kjøpe litt mat;
    • drikke litt vann
    • ofte som substantiv:
      • hun vet litt om politikk – ofte: nokså mye;
      • litt om senn, litt etter litt – smått om senn, gradvis;
      • han er litt av en snobb – en stor snobb;
      • de fikk bare litt av arven;
      • litt av hvert
  2. som adverb:
    Eksempel
    • for litt siden;
    • litt før, etter;
    • litt for mye av det gode;
    • vent litt! – en liten stund;
    • stilen er litt for kort

Faste uttrykk

  • om litt
    om en liten stund
    • middagen blir servert om litt;
    • om litt kommer stjernene fram
Artikkelside

kredibilitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

Eksempel
  • en organisasjon med stor kredibilitet;
  • et politisk system som gradvis mister kredibilitet
Artikkelside

steg for steg

Betydning og bruk

litt etter litt;
gradvis;
Se: steg
Eksempel
  • vinne fram steg for steg
Artikkelside

steg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stig; jamfør stige (2

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange steg
  2. i overført betydning: handling som ledd i virksomhet, utvikling, prosess eller lignende
    Eksempel
    • ta et steg om gangen;
    • prosjektet har tatt et steg i riktig retning
  3. Eksempel
    • lære seg stegene i vals
  4. avstand mellom hver fot når en går
    Eksempel
    • keeperen tok et steg til høyre
  5. tverrtre til å trå på
    Eksempel
    • det øverste steget i stigen
  6. grad eller punkt i en skala;
    fase eller stadium i en utvikling;
    trinn

Faste uttrykk

Artikkelside

snusing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å aktivt trekke luft inn gjennom nesa for å lukte
    Eksempel
    • hundene ble gradvis vant til hverandre med snusing og hilsing
  2. bruk av tobakksproduktet snus (2)
    Eksempel
    • røyking og snusing
Artikkelside

ete opp

Betydning og bruk

Se: ete
  1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
    Eksempel
    • de åt opp all maten
  2. redusere gradvis;
    bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside

visne

verb

Opphav

norrønt visna; jamfør vissen

Betydning og bruk

  1. om (del av) plante: bli vissen (1);
    skrumpe inn og forsvinne
    Eksempel
    • blomstene visnet;
    • plantene visner og dør i varmen
  2. om person eller kroppsdel: miste kraft og førlighet;
    bli lammet;
    forfalle
    Eksempel
    • armen visnet bort av slaget;
    • føttene visnet av tretthet;
    • sykdommen fører til at muskulaturen visner bort
  3. i overført betydning: gradvis bli borte
    Eksempel
    • smilet hennes visner;
    • håpet visnet bort
Artikkelside

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    1. gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    2. i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

stykkevis

adjektiv

Tyding og bruk

stykke for stykke;
stegvis, gradvis
Døme
  • eit stykkevis arbeid
  • brukt som adverb:
    • vegen var stykkevis berr;
    • bere mursteinane opp stykkevis
Artikkelside

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt lítt, samandrege av lítit ‘lite’

Tyding og bruk

  1. ikkje mykje, noko, ein del
    Døme
    • drikke litt vatn;
    • litt pengar
    • ofte substantivisk:
      • dei fekk berre litt av arven;
      • han er litt av ein snobb – ofte: ein stor snobb;
      • litt etter litt, litt etter kvart, litt om senn – smått om senn, gradvis
  2. adverb:
    Døme
    • litt annleis;
    • litt for mykje;
    • vent litt! – vent ei lita stund!
    • litt før, etter;
    • for litt sidan

Faste uttrykk

  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • om litt
    om ei lita stund
    • møtet byrjar om litt;
    • om litt kjem more heim att
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: eta

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    3. gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

ete opp

Tyding og bruk

Sjå: ete
  1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
    Døme
    • han åt opp maten
  2. redusere gradvis;
    bruke opp;
    ta
    Døme
    • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
    • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
  3. gjere sterkt inntrykk;
    øydeleggje;
    Døme
    • det dårlege samvitet et meg opp;
    • sorga åt ho opp
Artikkelside

utfasing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fjerne noko gradvis;
det å ta noko gradvis vekk
Døme
  • utfasing av kol
Artikkelside

trappe opp

Tyding og bruk

auke gradvis;
Sjå: trappe
Døme
  • trappe opp etterforskinga
Artikkelside

trappe ned

Tyding og bruk

minke gradvis;
Sjå: trappe
Døme
  • trappe ned verksemda
Artikkelside

trappe 3

trappa

verb

Opphav

etter engelsk escalate ‘auke gradvis’; av trapp

Faste uttrykk

  • trappe ned
    minke gradvis
    • trappe ned verksemda
  • trappe opp
    auke gradvis
    • trappe opp etterforskinga
Artikkelside

tape seg

Tyding og bruk

Sjå: tape
  1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
    falme
    Døme
    • ho har tapt seg sidan sist;
    • tape seg i verdi
  2. bli (gradvis) borte;
    svinne bort
    Døme
    • forelskinga tapar seg fort;
    • minnet tapte seg med åra
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside