Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
344 treff

Bokmålsordboka 179 oppslagsord

G 1, g 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor G;
    • liten g;
    • g kommer etter f i alfabetet;
    • ha problem med å uttale lyden g
  2. (note (2, 1) for) femte tonen (1 i C-durskalaen;
    jamfør g-moll og G-dur
Artikkelside

G 2

symbol

Betydning og bruk

symbol for giga-
Artikkelside

G 3

forkorting

Betydning og bruk

  1. forkorting for folketrygdens grunnbeløp
    Eksempel
    • pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G
  2. foreldet: forkorting for skolekarakteren ‘Godt’
    Eksempel
    • eleven fikk G i norsk
Artikkelside

utfor 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alpin (2) skidisiplin der en skal kjøre ned en bratt løype raskest mulig;
Eksempel
  • vinne utfor i årets NM;
  • bli nummer tre i utfor
Artikkelside

seaborgium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den amerikanske kjernekjemikeren G.T. Seaborg, 1912–1999

Betydning og bruk

syntetisk, radioaktivt grunnstoff med atomnummer 106;
kjemisk symbol Sg
Artikkelside

scientolog, sientolog

substantiv hankjønn

Uttale

sientoloˊg

Opphav

jamfør scientologi

Betydning og bruk

tilhenger av scientologi;
Artikkelside

temperament

substantiv intetkjønn

Uttale

temperamanˊg

Opphav

fra latin ‘blanding’

Betydning og bruk

  1. grunnpreg i følelseslivet til et individ;
    karakteristisk måte å være og reagere på;
    Eksempel
    • de har vidt forskjellig temperament;
    • ha et kunstnerisk temperament
  2. det å være livlig eller oppfarende
    Eksempel
    • ha temperament;
    • det er et voldsomt temperament på gutten
Artikkelside

sortiment

substantiv intetkjønn

Uttale

sortimen´t eller  sortimanˊg

Opphav

av italiensk sortire; beslektet med sort (1

Betydning og bruk

tilbud av varer eller produkter i en forretning;
jamfør assortiment
Artikkelside

ballong

substantiv hankjønn

Uttale

balonˊg

Opphav

fra fransk; av italiensk balla ‘ball’

Betydning og bruk

  1. hylster, pose (av gummi, plast eller lignende) som er fylt med luft eller med gass som er lettere enn luft
    Eksempel
    • blåse opp en ballong;
    • fargerike ballonger fylt med helium
  2. ballong (1) som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkohol
    Eksempel
    • politiet bad ham blåse i ballongen
  3. stor, rund beholder av tynt, lufttett materiale som svever i lufta ved å være fylt med gass (2) eller varmluft;
    Eksempel
    • fly rundt jorda i en ballong
  4. beholder av glass (1) med ballongform

Faste uttrykk

  • lufta gikk ut av ballongen
    interessen, engasjementet for et tiltak eller lignende ble (brått) svekket eller borte
Artikkelside

stemme 2

verb

Opphav

av stemme (1

Betydning og bruk

  1. avgi stemme (1, 3) ved valg eller avstemming
    Eksempel
    • stemme på et politisk parti;
    • stemme med de borgerlige;
    • stemme for et forslag
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Eksempel
    • stemme gitaren;
    • stemme et piano
  3. bringe i en viss sinnsstemning
    Eksempel
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • være vennlig stemt
  4. være i samsvar med noe;
    være riktig
    Eksempel
    • det du sier, stemmer ikke;
    • regnestykket ditt stemmer;
    • målene stemmer ikke
  5. uttale en språklyd med svingende stemmebånd
    • brukt som adjektiv:
      • ‘b’, ‘d’, ‘g’ er stemte lyder, ‘p’, ‘t’, ‘k’ ustemte

Faste uttrykk

  • stemme i
    sette i med (å synge eller spille)
  • stemme ut
    utelukke fra videre deltakelse
  • være stemt for
    foretrekke
Artikkelside

Nynorskordboka 165 oppslagsord

G 1, g 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stor G;
    • liten g;
    • g kjem etter f i alfabetet;
    • ha vanskar med å uttale lyden g
  2. (note (2, 1) for) femte tonen (3 i C-durskalaen;
    jamfør g-moll og G-dur
Artikkelside

G 2

symbol

Tyding og bruk

symbol for giga-
Artikkelside

G 3

forkorting

Tyding og bruk

  1. forkorting for grunnbeløpet i folketrygda
    Døme
    • nivået for ein einsleg pensjonist er sett lik 2 G
  2. forelda: forkorting for skulekarakteren ‘Godt’
    Døme
    • ho fekk G i norsk
Artikkelside

resonnement

substantiv inkjekjønn

Uttale

resonemanˊg

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

det å resonnere;
tankegang, slutning
Døme
  • eit logisk resonnement
Artikkelside

seaborgium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den amerikanske kjernekjemikaren G.T. Seaborg 1912–1999

Tyding og bruk

syntetisk, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 106;
kjemisk symbol Sg
Artikkelside

scientolog, sientolog

substantiv hankjønn

Uttale

sientoloˊg

Opphav

jamfør scientologi

Tyding og bruk

tilhengjar av scientologi;
Artikkelside

temperament

substantiv inkjekjønn

Uttale

temperamanˊg

Opphav

frå latin ‘blanding’

Tyding og bruk

  1. grunnpreg i kjenslelivet til eit individ;
    karakteristisk måte å vere og reagere på;
    Døme
    • ha eit lyrisk temperament;
    • deira medfødde temperament
  2. det å vere livleg eller oppfarande
    Døme
    • ho har jammen temperament!
    • det er eit skikkeleg temperament på guten
Artikkelside

sortiment

substantiv inkjekjønn

Uttale

sortimenˊt eller  sortimanˊg

Opphav

av italiensk sortire; samanheng med sort

Tyding og bruk

tilbod av varer eller produkt i ein butikk;
jamfør assortiment
Artikkelside

transparent 2

adjektiv

Uttale

transparanˊg

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin, av latin transparere ‘vere synleg gjennom’; jamfør trans-

Tyding og bruk

  1. som ein kan sjå gjennom;
    Døme
    • eit transparent materiale
  2. i overført tyding: som er open og oversiktleg
    Døme
    • ein transparent prosess
Artikkelside

boolsk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den engelske matematikaren G. Boole, 1815–1864

Tyding og bruk

i matematikk og logikk: som har to moglege verdiar for variablar, kalla ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0
Døme
  • ‘og’ og ‘eller’ er boolske operatorar

Faste uttrykk

  • boolsk algebra
    algebra som tek i bruk logiske operatorar
Artikkelside