Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
340 treff
Bokmålsordboka
175
oppslagsord
G
1
I
,
g
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
g
Eksempel
stor G
;
liten g
;
g kommer etter f i alfabetet
;
ha problem med å uttale lyden g
(
note
(
2
II
, 1)
for) femte
tonen
(
1
I)
i C-durskalaen
;
jamfør
g-moll
og
G-dur
Artikkelside
G
2
II
symbol
Betydning og bruk
symbol for
giga-
Artikkelside
G
3
III
forkorting
Betydning og bruk
forkorting
for folketrygdens
grunnbeløp
Eksempel
pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G
foreldet
:
forkorting
for skolekarakteren ‘Godt’
Eksempel
eleven fikk G i norsk
Artikkelside
ulagelig
,
ulaglig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
også ulaˊg-
Betydning og bruk
ubekvem
,
uhåndterlig
Artikkelside
idelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
iðu
(
g
)
ligr
Betydning og bruk
som ofte gjentar seg
;
stadig
(2)
Eksempel
bli utsatt for
idelige
skuffelser
brukt som adverb
hun ringte
idelig
og beklaget seg
Artikkelside
tolerant
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
toleran´t
,
toleranˊg
eller
toleranˊgt
Betydning og bruk
som har evne til å tåle
Eksempel
være
tolerant
overfor alkohol
som viser
toleranse
(2)
;
tålsom
(2)
,
fordragelig
Eksempel
være
tolerant
;
ha et
tolerant
syn
Artikkelside
stemme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
stemme
(
1
I)
Betydning og bruk
avgi
stemme
(
1
I
, 3)
ved valg
eller
avstemming
Eksempel
stemme
på et politisk parti
;
de stemmer med de borgerlige
;
vi stemte for forslaget
få musikkinstrument til å klinge harmonisk
;
stille
(
5
V
, 9)
Eksempel
musikeren stemte gitaren
;
han stemmer et piano
bringe i en viss sinnsstemning
Eksempel
situasjonen
stemmer
til alvor
brukt som
adjektiv
:
være vennlig stemt
være i samsvar med noe
;
være riktig
Eksempel
det du sier,
stemmer
ikke
;
regnestykket ditt
stemmer
;
målene
stemmer
ikke
uttale en språklyd med svingende stemmebånd
brukt som adjektiv:
‘b’, ‘d’, ‘g’ er stemte lyder, ‘p’, ‘t’, ‘k’ ustemte
Faste uttrykk
stemme blankt
levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
stemme i
sette i med (å synge
eller
spille)
hele salen stemte i på refrenget
stemme ut
utelukke fra videre deltakelse
deltakeren ble stemt av fra konkurransen
være stemt for
foretrekke
medlemmene var stemt for det første forslaget
Artikkelside
storslalåm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slalåm i løype med større høydeforskjell og bredere porter enn i vanlig slalåm
;
til forskjell fra
slalåm
(1)
,
utfor
(
1
I)
og
super-G
Artikkelside
seaborgium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til den amerikanske kjernekjemikeren
G.T. Seaborg
, 1912–1999
Betydning og bruk
syntetisk, radioaktivt
grunnstoff
med
atomnummer
106
;
kjemisk
symbol
Sg
Artikkelside
scientolog
,
sientolog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sientoloˊg
Opphav
jamfør
scientologi
Betydning og bruk
tilhenger av
scientologi
;
medlem av
scientologikirken
Artikkelside
Nynorskordboka
165
oppslagsord
G
1
I
,
g
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
g
Døme
stor G
;
liten g
;
g kjem etter f i alfabetet
;
ha vanskar med å uttale lyden g
(
note
(
2
II
, 1)
for) femte
tonen
(
3
III)
i C-durskalaen
;
jamfør
g-moll
og
G-dur
Artikkelside
G
2
II
symbol
Tyding og bruk
symbol for
giga-
Artikkelside
G
3
III
forkorting
Tyding og bruk
forkorting for
grunnbeløpet
i folketrygda
Døme
nivået for ein einsleg pensjonist er sett lik 2 G
forelda: forkorting for skulekarakteren ‘Godt’
Døme
ho fekk G i norsk
Artikkelside
Gess-dur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
dur
(
2
II)
Tyding og bruk
toneart
med
Gess
som
grunntone
(1)
og
B
(
1
I
, 3)
for h, e, a, d, g og c
;
parallelltoneart
til
ess-moll
Artikkelside
ess-moll
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
toneart
med
ess
(
1
I)
til
grunntone
(1)
og
B
(
1
I
, 3)
for h, e, a, d, g og c
;
parallelltoneart
til
Gess-dur
Artikkelside
velar
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
velum
‘segl’
Tyding og bruk
om språklyd: som blir uttala med baktungeryggen mot ganeseglet
Døme
g og k er velare språklydar
Artikkelside
tolerant
adjektiv
Vis bøying
Uttale
toleran´t
,
toleranˊg
eller
toleranˊgt
Opphav
fransk
eigenleg
presens partisipp
;
av
tolerere
Tyding og bruk
som har evne til å tole
Døme
vere tolerant overfor visse giftstoff
som viser
toleranse
(2)
;
tolsam
,
romsleg
Døme
vere liberal og tolerant
;
ha eit tolerant syn
Artikkelside
stemme
2
II
stemma
verb
Vis bøying
Opphav
av
stemme
(
1
I)
Tyding og bruk
gje
stemme
(
1
I
, 3)
i val eller avstemming
;
røyste
Døme
ho stemde Høgre i stortingsvalet
;
stemme ja
få musikkinstrument til å klinge harmonisk
;
stille
(
4
IV
, 5)
Døme
musikaren stemde gitaren
;
han stemmer eit piano
få i ei viss sinnsstemning
Døme
situasjonen stemmer til alvor
brukt som adjektiv:
vere venleg stemd mot alle
vere i samsvar med noko
;
vere rett
Døme
det du seier, stemmer ikkje
;
reknestykket stemmer
;
måla stemmer ikkje
uttale ein språklyd med svingande stemmeband
brukt som adjektiv:
'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde
Faste uttrykk
stemme blankt
levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
stemme i
setje i med (å syngje eller spele)
heile salen stemde i på refrenget
stemme ut
utelukke frå vidare deltaking
dei stemmer ut favorittane
vere stemd for
ha hug til
;
føretrekkje
medlemene var stemde for det første forslaget
Artikkelside
tonika
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
;
frå
gresk
Tyding og bruk
grunntone
(1)
i ei toneart
Døme
i G-dur er G tonika
;
hovudtemaet gjekk i tonika
treklang
med
tonika
(1)
som grunntone
Artikkelside
storslalåm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skirenning i ei løype med større høgdeskilnad og breiare portar enn vanleg slalåm
;
til skilnad frå
slalåm
(1)
,
utfor
og
super-G
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100