Artikkelside

Nynorskordboka

slalåm 2

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein slalåmslalåmenslalåmarslalåmane

Opphav

same opphav som slalåm (1

Tyding og bruk

  1. det å renne på ski i mange svingar i bratt lende, særleg det å renne i ei avmerkt løype med portar og krappe svingar, til skilnad frå storslalåm og utfor (1
    Døme
    • køyre, renne, stå slalåm
  2. det å køyre i svingar med køyretøy
    Døme
    • bilen køyrde slalåm mellom fotgjengarane