Nynorskordboka
tonika
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tonika | tonikaen | tonikaar | tonikaane |
| tonikaer | tonikaene | ||
Opphav
gjennom italiensk; frå greskTyding og bruk
- grunntone (1) i ei toneart
Døme
- i G-dur er G tonika;
- hovudtemaet gjekk i tonika
- treklang med tonika (1) som grunntone