Bokmålsordboka
idelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| idelig | idelig | idelige | idelige |
Opphav
norrønt iðu(g)ligrBetydning og bruk
som ofte gjentar seg;
Eksempel
- bli utsatt for idelige skuffelser
- brukt som adverb
- hun ringte idelig og beklaget seg