Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
187 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i finere form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • ta på seg de fineste klærne sine;
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

hemverk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av et mekanisk urverk som regulerer farten;
jamfør gangverk
Artikkelside

øke, auke 2

verb

Opphav

av dansk øge; norrønt auka

Betydning og bruk

  1. gjøre større;
    få til å vokse
    Eksempel
    • øke farten;
    • øke sine inntekter;
    • vi har økt tilskuddet til kommunene;
    • selskapet økte omsetningen med 20 prosent
  2. bli større;
    vokse
    Eksempel
    • arbeidsledigheten øker;
    • med økende fart

Faste uttrykk

  • øke på
    bli sterkere;
    vokse
    • vinden øker på;
    • trafikken økte på
Artikkelside

trening

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av trene (2

Betydning og bruk

  1. aktivitet som tar sikte på å gjøre en organisme mer utholdende og ledig og å øke styrken og farten
    Eksempel
    • fysisk trening;
    • bruke fritiden til trening;
    • trening av hundene
  2. avtalt tid som er avsatt til å trene sammen med andre
    Eksempel
    • han har ikke vært på de siste treningene
  3. Eksempel
    • mangle trening;
    • få trening i å gå på talerstolen;
    • vi har trening i å beholde roen

Faste uttrykk

  • legge seg i trening
    begynne å trene
  • ligge i trening
    drive og trene (etter en plan)
Artikkelside

stayerevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stayer

Betydning og bruk

  1. evne til å være utholdende og målbevisst
  2. i idrett: evne til å holde samme (høye) farten over en lengre strekning
Artikkelside

snøplog

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plog til å brøyte snø med
    Eksempel
    • snøfreser og snøplog
  2. formasjon med ski som ligner en plog, for å bremse ned farten;
    jamfør plog (3)
    Eksempel
    • sette snøplog med skiene
Artikkelside

få opp stimen

Betydning og bruk

sette opp farten;
øke innsatsen eller forbedre prestasjonen;
Se: stim
Artikkelside

stim 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk steam

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • for full stim
    for fullt;
    for full fart;
    av alle krefter
    • båten går for full stim;
    • vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdig til jul
  • få opp stimen
    sette opp farten;
    øke innsatsen eller forbedre prestasjonen
  • i god stim
    i høy fart;
    i en periode med fin framgang
    • laget er inne i en god stim
Artikkelside

koble/sette inn turboen

Betydning og bruk

sette opp farten;
Se: turbo
Eksempel
  • løperen koblet inn turboen og sprintet fra alle;
  • hun satte inn turboen og gikk først i mål
Artikkelside

være på tur

Betydning og bruk

skulle til å;
være på farten;
Se: tur
Artikkelside

Nynorskordboka 99 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar;
    • eg er i finare form no
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag;
    • ta på seg dei finaste kleda sine
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; samanheng med sterk

Tyding og bruk

  1. det å vere fysisk sterk;
    Døme
    • guten har styrke for ein vaksen
  2. det å være mentalt eller sjeleg sterk;
    evne til å halde ut noko
    Døme
    • be om styrke til å takle presset;
    • den mentale styrken hans er enorm
  3. Døme
    • stormen avtok i styrke;
    • skru opp styrken på full guffe
  4. eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak;
    Døme
    • styrken i laget var farten
  5. organisert flokk;
    Døme
    • dei militære styrkane
  6. evne til å hefte eller vere fast;

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt og energisk (for noko)
  • ståande styrkar
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside

hemverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av eit mekanisk urverk som regulerer farten;
jamfør gangverk
Artikkelside

auke 2

auka

verb

Opphav

norrønt auka

Tyding og bruk

  1. gjere større;
    få til å vekse
    Døme
    • auke farten;
    • auke løna;
    • regjeringa har auka løyvingane;
    • budsjettet vart auka med 30 prosent
  2. bli større eller meir talrik;
    Døme
    • folketalet aukar sterkt;
    • aukande utgifter

Faste uttrykk

  • auke på
    bli sterkare;
    vekse
    • vinden aukar på;
    • oppgåvene auka på
Artikkelside

tillate

tillata

verb
kløyvd infinitiv: tillata

Opphav

etter lågtysk tolaten; jamfør norrønt láta til

Tyding og bruk

  1. gje løyve til;
    la få lov
    Døme
    • tillate folk å seie det dei meiner;
    • røyking er ikkje tillate;
    • lova tillèt ikkje drikking på offentleg plass;
    • her om dagen tillét læraren elevane å vere inne i friminuttet;
    • dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
    • brukt som adjektiv:
      • den høgaste tillatne farten
  2. gje høve til
    Døme
    • eg reiser, om vêret tillèt det

Faste uttrykk

  • tillate seg
    gjere seg så fri;
    driste seg til
    • ho tillèt seg kva som helst;
    • tillat meg å bryte inn ein augeblink
Artikkelside

vassmålar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat til å måle mengda av, høgda på eller farten på vatn med
Artikkelside

trening

substantiv hokjønn

Opphav

av trene (2

Tyding og bruk

  1. aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken og farten
    Døme
    • fysisk trening;
    • bruke fritida til trening;
    • trening av hestane
  2. avtalt tid som er sett av til å trene saman med andre
    Døme
    • køyre ungane til trening
  3. Døme
    • mangle trening;
    • få trening i førstehjelp;
    • ho har trening i å halde føredrag

Faste uttrykk

  • leggje seg i trening
    byrje å trene
  • liggje i trening
    drive og trene (etter ein plan)
Artikkelside

stayerevne

substantiv hokjønn

Opphav

av stayer

Tyding og bruk

  1. evne til å vere uthaldande og målmedviten
  2. i idrett: evne til å halde same (høge) farten over ei lengre strekning
Artikkelside

snøplog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. plog til å brøyte snø med
    Døme
    • snøfresar og snøplog
  2. formasjon med ski som liknar ein plog, for å bremse ned farten;
    jamfør plog (3)
    Døme
    • setje snøplog med skiene
Artikkelside

snøgge

snøgga

verb

Tyding og bruk

auke farten på;
Døme
  • snøgge framgangen

Faste uttrykk

  • snøgge seg
    kome seg raskt av garde eller i gang med noko;
    skunde seg
Artikkelside