Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
43 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

stykkbetaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

betaling for enkeltvise stykker eller bidrag
Eksempel
  • levere artikler til avisene mot stykkbetaling
Artikkelside

svømme over

Betydning og bruk

være full av;
flomme over;
Eksempel
  • skrivebordet svømmer over med papirer og bøker;
  • avisene har svømt over av sinte leserbrev
Artikkelside

svømme

verb

Opphav

norrønt svimma

Betydning og bruk

  1. komme seg framover med visse kroppsbevegelser i vann;
    Eksempel
    • svømme på ryggen;
    • de har svømt ut til en holme;
    • noen ender svømte ute på vannet;
    • hun svømmer hver morgen
  2. være helt full
    Eksempel
    • øynene hans svømte av tårer

Faste uttrykk

  • svømme i
    1. være dekket av;
      være omgitt av
      • maten svømte i fett
    2. leve med overflod av
      • de svømmer i penger
  • svømme over
    være full av;
    flomme over
    • skrivebordet svømmer over med papirer og bøker;
    • avisene har svømt over av sinte leserbrev
  • svømme som en fisk
    være veldig flink til å svømme
    • etter all treningen i sommer svømmer han som en fisk
Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    1. jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    2. fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside

oppslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kunngjøring som er slått opp på en vegg eller lignende;
    plakat
    Eksempel
    • bekjentgjøre noe ved oppslag
  2. bred eller godt synlig omtale i media
    Eksempel
    • saken fikk store oppslag i avisene;
    • få stort oppslag i pressen
  3. idé, begynnelse, utkast (1)
    Eksempel
    • oppslag til en interessant roman
  4. det å slå opp;
    det å avslutte en avtale;
    Eksempel
    • oppslag av forlovelsen
  5. Eksempel
    • en jakke med store oppslag
Artikkelside

utfall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rask bevegelse mot;
    plutselig angrep (1)
    Eksempel
    • fekteren gjorde noen små utfall;
    • troppen gjør et nytt utfall
  2. i overført betydning: skarp kritikk
    Eksempel
    • han kom med stadige utfall mot sine politiske motstandere gjennom avisene
  3. resultat av noe;
    utgang, slutt
    Eksempel
    • avvente utfallet av valget;
    • saken fikk et lykkelig utfall
  4. i styrketrening: styrkeøvelse der en setter det ene beinet langt foran det andre og bøyer seg ned slik at en har rett vinkel i begge knærne
Artikkelside

sensasjonsoppslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

oppslag (2) i mediene som er ment å vekke oppsikt
Eksempel
  • hendelsen førte til sensasjonsoppslag i avisene
Artikkelside

nyhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. hendelse som gjøres kjent for første gang;
    Eksempel
    • han ville fortelle henne den gode nyheten selv;
    • avisene bringer de triste nyhetene i dag
  2. noe som er nytt
    Eksempel
    • stolen er en nyhet i møbelbransjen

Faste uttrykk

  • falsk nyhet
    sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
    • de sprer falske nyheter på nettet
  • gårsdagens nyheter
    noe som ikke lenger er interessant eller viktig
  • ha nyhetens interesse
    være interessant fordi det er nytt
    • saken har fremdeles nyhetens interesse;
    • krigen har ikke lenger nyhetens interesse
Artikkelside

dekke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tekke (4

Betydning og bruk

  1. legge over;
    skjule;
    Eksempel
    • dekke gulvet med tepper;
    • dekke plantene før vinteren;
    • malingen dekker godt;
    • området er dekket av skog
  2. gjøre et bord klart for måltid;
    sette fram tallerkener, glass, bestikk, duker og lignende
    Eksempel
    • dekke bordet;
    • dekke til jul;
    • hvor mange har du dekket til?
  3. være stor nok til å utligne (2) eller betale;
    Eksempel
    • få dekket et behov;
    • dekke selskapets utgifter;
    • dekke driftskostnadene
  4. være identisk eller kongruent med;
    tilsvare, være lik;
    være likeverdig med
    Eksempel
    • de to trekantene dekker hverandre;
    • definisjonen dekker ikke hele betydningen
  5. omfatte, spenne (2, 5) om;
    gjelde
    Eksempel
    • dekke alle målene i læreplanen;
    • serien dekker en periode på 500 år;
    • legen skal dekke hele distriktet
  6. verne mot angrep, mistanke eller lignende;
    beskytte
    Eksempel
    • dekke seg mot et eventuelt tap;
    • moren lyver for å dekke sønnen;
    • dekke seg bak flertallet
  7. referere eller rapportere fra;
    beskrive alt om
    Eksempel
    • alle de store avisene dekket begivenheten
  8. om hund, særlig i kommando: legge seg ned
    Eksempel
    • dekk!

Faste uttrykk

  • dekke inn
    kompensere for;
    betale;
    dekke opp (1)
    • dekke inn det manglende beløpet
  • dekke opp
    1. kompensere for;
      betale;
      dekke inn
      • dekke opp utgifter
    2. i idrett: holde seg nær en motspiller for å hindre denne i å få ballen eller lignende
      • han var flink til å dekke opp spillerne på det andre laget
  • dekke over
    skjule;
    kamuflere
    • dekke over problemene med et smil
  • dekke til
    legge over, tildekke;
    kle (3);
    skjule;
    dekke (2, 1)
    • vinduene var dekket til med avispapir;
    • dekke til håret
  • komme til dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg
Artikkelside

papirinnsamling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innsamling av brukt papir som skal sendes til gjenvinning (1)
Eksempel
  • han leverte avisene i papirinnsamlingen;
  • det er papirinnsamling hver 14. dag
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

symje, svømme

symja, svømma

verb
kløyvd infinitiv: symja

Opphav

norrønt symja, svim(m)a

Tyding og bruk

  1. kome seg framover med visse kroppsrørsler i vatn;
    Døme
    • symje på ryggen;
    • nokre ender sumde ute på vatnet;
    • vi sym over sundet;
    • dei har sumt heilt ut til ein holme
  2. vere heilt full
    Døme
    • auga hans sumde av tårer

Faste uttrykk

  • symje i
    1. vere dekt av;
      vere omgjeven av
      • maten sumde i feitt
    2. leve med overflod av
      • dei sym i pengar
  • symje over
    vere full av;
    fløyme over
    • huset sym over med rot;
    • avisene har sumt over av sinte lesarbrev
  • symje som ein fisk
    vere veldig flink til å symje
    • etter all treninga i sommar sym han som ein fisk
Artikkelside

symje over

Tyding og bruk

vere full av;
fløyme over;
Sjå: symje
Døme
  • huset sym over med rot;
  • avisene har sumt over av sinte lesarbrev
Artikkelside

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    1. (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    2. vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    1. seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    2. ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

sommartid, sumartid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid på året da det er sommar
    Døme
    • den lyse, gode sommartida;
    • i sommartida skriv avisene ofte om uteliv og reiser
  2. det at tida er skuva ein time fram om sommaren for å utnytte sol- og dagslys;
    Døme
    • stille klokka til sommartid
  3. avtalefesta kortare arbeidstid om sommaren
Artikkelside

slakte

slakta

verb

Opphav

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Tyding og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
    Døme
    • slakte grisen til jul;
    • laksen blir slakta i båten
  2. drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
    Døme
    • heile folket vart slakta
  3. kritisere særs hardt;
    Døme
    • avisene slakta framsyninga;
    • leiinga slaktar forslaga
  4. hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
    Døme
    • banden stal bilar og slakta dei;
    • dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Faste uttrykk

  • slakte ned
    drepe ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
    • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom
Artikkelside

spalte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spalte (2

Tyding og bruk

  1. avlang, smal opning;
    Døme
    • lyset kom inn gjennom ei spalte i taket
  2. loddrett kolonne av prenta tekst på avis-, bok- eller bladside
    Døme
    • overskrifta gjekk over fleire spalter
  3. liten del av blad eller avis der einkvan skriv om eit særskilt emne eller der ein særskild medarbeidar skriv
    Døme
    • skrive ei fast spalte i avisa

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli omtalt i avisene
Artikkelside

sensasjonsoppslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppslag (2) i media som er meint å vekkje oppsikt
Døme
  • hendinga førte til sensasjonsoppslag i avisene
Artikkelside

informere

informera

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Tyding og bruk

gje opplysning (om noko);
opplyse, underrette
Døme
  • informere om noko;
  • vere godt informert;
  • han vart informert om saka gjennom avisene
  • brukt som adjektiv
    • ein informert debatt

Faste uttrykk

  • informert samtykke
    samtykke frå pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpa som blir tilbode
Artikkelside

hausse 2

haussa

verb

Uttale

håˋse eller  hausˋse

Opphav

av hausse (1

Tyding og bruk

spekulere i kursstigning på verdipapir;
prøve å skape hausse (1

Faste uttrykk

  • hausse opp
    1. reklamere (kraftig) for;
      gjere eit nummer av;
      piske opp
      • hausse opp stemninga;
      • avisene bruker å hausse opp landslaget på førehand
    2. drive opp prisen på noko
      • dei haussa opp prisen på aksjar
  • hausse seg opp
    kave seg opp;
    øse seg opp
    • det er best å ikkje hausse seg opp før eksamen;
    • jo eldre eg blir, jo meir haussar eg meg opp
Artikkelside

hauge

hauga

verb

Tyding og bruk

leggje i ein haug;
få saman i ein dunge eller hop
Døme
  • hauge opp veden

Faste uttrykk

  • hauge seg opp
    samle seg opp;
    hope (1
    • avisene hauga seg opp på golvet
Artikkelside