Bokmålsordboka
kamuflere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kamuflere | kamuflerer | kamuflerte | har kamuflert | kamufler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kamuflert + substantiv | kamuflert + substantiv | den/det kamuflerte + substantiv | kamuflerte + substantiv | kamuflerende |
Opphav
gjennom fransk camoufler; fra italiensk ‘maskere’Betydning og bruk
- gjøre vanskelig å oppdage eller kjenne igjen;jamfør kamuflasje
Eksempel
- tanksene er kamuflert med busker og greiner
- i overført betydning: gjemme, skjule
Eksempel
- han vil kamuflere at han har kjøpt en kostbar bil
- brukt som adjektiv:
- et kamuflert forsøk på å dekke over dårlig økonomi