Nynorskordboka
hauge
hauga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å haugaå hauge | haugar | hauga | har hauga | haug!hauga!hauge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hauga + substantiv | hauga + substantiv | den/det hauga + substantiv | hauga + substantiv | haugande |
Tyding og bruk
leggje i ein haug;
få saman i ein dunge eller hop
Døme
- hauge opp veden
Faste uttrykk
- hauge seg oppsamle seg opp;
hope (1- avisene hauga seg opp på golvet