Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall, og ord som blir brukt som navn på personer, dyr, steder, institusjoner og annet (skrevet med stor forbokstav);
Eksempel
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver

appellativ 2

adjektiv

Uttale

apelˊlativ

Opphav

fra latin; jamfør appellere

Betydning og bruk

som forsøker å overbevise en om noe
Eksempel
  • en appellativ forklaring;
  • appellativ reklame

fellesnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. navn (1) som er felles for to eller flere gjenstander eller begreper
    Eksempel
    • pasta er et fellesnavn på hundrevis av ulike varianter
  2. i språkvitenskap: underklasse av substantiv som betegner en gjenstand, et begrep, et vesen eller lignende;
    til forskjell fra egennavn

proprium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin proprius ‘egen’; jamfør proprietær (1

Betydning og bruk

i grammatikk: substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller ting;
Eksempel
  • Bergen er et proprium

appellativisk

adjektiv

Uttale

apelatiˊvisk

Betydning og bruk

som gjelder appellativ (1
Eksempel
  • appellativiske substantiver

Nynorskordboka 6 oppslagsord

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal, og ord brukt som namn på personar, dyr, stader, institusjonar og anna (skrive med stor førebokstav);
Døme
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv

appellativ 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

apelˊlativ

Opphav

frå latin; jamfør appellere

Tyding og bruk

i språkvitskap: nemning for ei klasse av ting;
til skilnad frå proprium
Døme
  • appellativ blir skrivne med liten forbokstav på norsk

appellativisk

adjektiv

Uttale

apelatiˊvisk

Tyding og bruk

som gjeld appellativ (1
Døme
  • appellativiske substantiv

proprium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin proprius ‘eigen’; jamfør proprietær (1

Tyding og bruk

i grammatikk: substantiv som er namn på ein einskild person, stad, eller ting;
Døme
  • Trondheim er eit proprium

samnamn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sam-

Tyding og bruk

  1. nemning for ei gruppe av ting, vesen eller omgrep;
  2. i språkvitskap: substantiv som merkjer ut ting (både levande og daude) eller omgrep;
    motsett særnamn

appellativ 2

adjektiv

Uttale

apelˊlativ

Opphav

frå latin; jamfør appellere

Tyding og bruk

som prøver å overtyde ein om noko
Døme
  • ei appellativ forklaring;
  • appellativ reklame