Avansert søk

489 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

kveppe 1

verb

Betydning og bruk

bli skremt;
støkke
Eksempel
  • han kvepper når han ser en politibil

Faste uttrykk

  • kveppe til
    fare sammen;
    skvette
    • hun kvapp til da hun så slangen

hvor

adverb

Opphav

norrønt hvar

Betydning og bruk

  1. brukt spørrende om sted: på eller til hvilket sted
    Eksempel
    • hvor er du?
    • hvor tok han veien?
  2. der, på det stedet som
    Eksempel
    • bli hvor du er;
    • jeg synes jeg ser deg hvor jeg enn snur meg
  3. brukt spørrende om antall, utstrekning eller lignende
    Eksempel
    • hvor mange vil du ha?
    • hvor langt er det dit?
  4. innleder en leddsetning foran adjektiv for å framheve høy grad
    Eksempel
    • den kjolen skal jeg ha, hvor dyr den så er
  5. innleder en indirekte spørrende leddsetning
    Eksempel
    • han spurte hvor hun kom fra;
    • jeg visste ikke hvor vi skulle gå

Faste uttrykk

  • hvor som helst
    likegyldig på hvilket sted;
    overalt

familietragedie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tragisk skuespill om en familie (2);
    jamfør tragedie (1)
    Eksempel
    • stykket er en familietragedie i tre akter
  2. katastrofe eller ulykke som rammer flere i en familie;
    jamfør tragedie (2)
  3. konflikt i en familie som ender tragisk, ofte med drap
    Eksempel
    • dødsfallene ser ut til å være en familietragedie

katte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. hunnkatt;

Faste uttrykk

  • fy til katta
    brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til katta som du ser ut!
  • kjøpe katta i sekken
    ikke vite hva en kjøper eller får;
    bli lurt
    • han kjøpte virkelig katta i sekken da han kjøpte denne bilen

kaospilot

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet på den danske utdanningsinstitusjonene KaosPiloterne i Århus

Betydning og bruk

person som er ansatt i bedrift, institusjon eller lignende for å fremme kreativitet og nyskaping
Eksempel
  • en kaospilot ansetter du hvis du ser behov for at bedriften må gjøre noe annet i framtiden enn i dag

eventyrprinsesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun ser ut som en eventyrprinsesse

etterlengtet, etterlengta

adjektiv

Opphav

av etter (2 og perfektum partisipp av lengte

Betydning og bruk

som en ser veldig fram til;
sterkt ønsket
Eksempel
  • ta en etterlengtet ferie;
  • en etterlengtet reform i eldreomsorgen

jøss, jøsses

interjeksjon

Opphav

omdanning av navnet Jesus

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke forferdelse, overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • jøss, hvordan er det du ser ut!
    • jøss for en fart!
  2. brukt for å bekrefte en påstand: naturligvis, selvsagt
    Eksempel
    • jøss da, det kan jeg godt gjøre

Faste uttrykk

  • i jøsse navn
    brukt for å uttrykke forferdelse eller overraskelse
    • men i jøsse navn, hva gjør du?

pynte bruden

Betydning og bruk

framstille noe så bra som mulig;
forskjønne;
Se: brud
Eksempel
  • eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere

brud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt brúðr

Betydning og bruk

kvinne den dagen hun gifter seg
Eksempel
  • stå brud;
  • brud og brudgom;
  • en tale til bruden

Faste uttrykk

  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • pynte bruden
    framstille noe så bra som mulig;
    forskjønne
    • eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere

Nynorskordboka 274 oppslagsord

djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Tyding og bruk

  1. som rekk langt nedetter eller innetter;
    som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
    Døme
    • eit djupt vatn;
    • sjøen er 80 famnar djup;
    • ein djup dal;
    • eit djupt sår
    • brukt som adverb
      • grave djupt;
      • skipet ligg djupt i sjøen
  2. i overført tyding: tung, sterk, hard, stor
    Døme
    • familien er i djup sorg;
    • noko ein må ta på djupaste alvor;
    • historia gjorde eit djupt inntrykk
    • brukt som adverb
      • ser kvarandre djupt inn i auga;
      • orda såra henne djupt;
      • vere djupt religiøs
  3. som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • ei djup røyst
  4. Døme
    • djupt mørker
    • brukt som adverb
      • djupt blå
  5. vanskeleg (å fatte);
    løynd, underliggjande
    Døme
    • eit djupt blikk;
    • eit djupt svar;
    • den gåta er for djup for meg;
    • ha ei djupare meining
  6. Døme
    • gå i djupe tankar;
    • vere ein djup natur

Faste uttrykk

  • på djupt vatn
    ta ein sjanse, risiko
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

  1. fleirårig vokster (3) med forveda, borkkledd og meir eller mindre høg og kraftig stamme og med greiner, kvister med blad, blomstrar og frukter
    Døme
    • plante, felle, hogge eit tre;
    • ein ser ofte ikkje skogen for berre tresjå skog (1)
  2. ved (1, 1) i stamme, greiner eller røter av eit tre (1, 1) brukt til materiale
    Døme
    • kjøkeninnreiing i tre
  3. stykke av tre (1, 2);
    reiskap av tre (1, 2)
  4. i eldre tid: fat, kjerald, tønne
    Døme
    • kjøpe sild med treeti tønner
  5. som etterledd i samansetningar: nedsetjande nemning på person
  6. noko som er forma som eit tre (1, 1)

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • midt på treet
    middels

koloss/kjempe på leirføter

Tyding og bruk

noko som ser ut til å vere mektig, men som står på usikker grunn;
Sjå: leirfot
Døme
  • supermakta er ein koloss på leirføter

leirfot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: dårleg fundament for noko som ser ut til å vere solid
Døme
  • landet sin økonomi står på leirføter

Faste uttrykk

  • koloss/kjempe på leirføter
    noko som ser ut til å vere mektig, men som står på usikker grunn
    • supermakta er ein koloss på leirføter

lei 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leið; av lide (1

Tyding og bruk

  1. farvatn langsmed kysten eller inn til ei hamn
  2. Døme
    • det høyrdest lang lei;
    • sjå dårleg på lang lei
  3. Døme
    • ta ei anna lei;
    • gå i same lei;
    • gå i motsett lei;
    • kva lei ein ser saka frå;
    • endre samfunnet i sosialistisk lei;
    • prisen er 250 kr eller noko i den lei

Faste uttrykk

  • bere av leia med
    gå gale, for vidt for nokon
  • indre leia
  • langt av lei
    langt borte frå ein stad;
    avsides
    • dei budde langt av lei
  • på lang lei
    langt unna;
    på eller frå stor avstand
  • ytre leia
    utanskjers
    • fare ytre leia

etter som

subjunksjon

Opphav

norrønt eptir sem ‘slik som’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer tid;
    etter kvart som
    Døme
    • han åt opp bæra etter som han fann dei;
    • etter som åra går, blir alt verre og verre
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    avhengig av om;
    alt etter som
    Døme
    • dei var ute eller inne etter som vêret var;
    • det er etter som ein ser det
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    i samsvar med
    Døme
    • etter som dei fortel, er han frisk no

Faste uttrykk

  • alt etter som
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    avhengig av om
    • alt etter som korleis interessa var, tilbaud dei kurs i polsk;
    • alt etter som kven eg snakka med, fekk eg ulikt svar

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

klartsjåande, klårtsjåande

adjektiv

Tyding og bruk

som ser og oppfattar klart

klarsynt, klårsynt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ser klart;
    som har klarsyn (1)
  2. som har evne til å sjå inn i framtida;
    som har klarsyn (2);

kultursnobb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som legg overdriven stor vekt på finkultur og ser ned på populærkulturen;
jamfør snobb (1)
Døme
  • han er ein elitistisk kultursnobb