Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
518 treff
Bokmålsordboka
238
oppslagsord
samling i bånn
Betydning og bruk
det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
;
Se:
samling
,
bånn
Eksempel
nå er det samling i bånn, folkens!
Artikkelside
bånn
substantiv
hankjønn
Opphav
samme opprinnelse som
bunn
(
1
I)
Betydning og bruk
bunn
(
1
I)
Eksempel
trå klampen i
bånn
;
gi bånn gass
Faste uttrykk
bånn i bøtta
absolutt bunnivå
;
så dårlig som det kan bli
få snøret i bånn
oppnå det en ønsker
samling i bånn
det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
nå er det samling i bånn, folkens!
være bånn
være på et lavmål
;
være svært dårlig
Artikkelside
flertall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
største del av en samling
eller
gruppe
;
mengde som utgjør mer enn halvparten
;
majoritet
Eksempel
Høyre har
flertall
i kommunestyret
;
to tredels
flertall
;
ha
flertallet
på sin side
;
de konservative var i
flertall
;
flertallet
gikk inn for å …
i
grammatikk
: ordform som viser at det gjelder flere enn én
;
pluralis
;
jamfør
entall
og
totall
(2)
Eksempel
ordet står i
flertall
;
‘jentene’ er bestemt form flertall av ‘jente’
Faste uttrykk
absolutt flertall
over halvparten av stemmene blant alle stemmeberettigede
;
til forskjell fra
kvalifisert flertall
og
simpelt flertall
alminnelig flertall
flertall med over halvparten av de avgitte stemmene
det store flertall
folk flest
kvalifisert flertall
flertall etter vedtatte regler, oftest
⅔
flertall
;
til forskjell fra
absolutt flertall
og
simpelt flertall
simpelt flertall
flertall av stemmer uavhengig av det samlede antallet stemmer
;
til forskjell fra
absolutt flertall
og
kvalifisert flertall
Artikkelside
klynge
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
klynge
(
2
II)
Betydning og bruk
gruppe med personer eller annet som befinner seg nær hverandre
;
samling
(3)
Eksempel
folk stod i små
klynger
;
samle seg i klynger
gruppe med samarbeidende beslektede virksomheter
Eksempel
etablere en klynge for havforskning
gruppe med sykdomstilfeller fra samme smittekilde
Eksempel
utbruddet kan fordeles på fire klynger
Artikkelside
lære
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
lere
;
jamfør
lære
(
3
III)
Betydning og bruk
fastsatt, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjent yrkesutdanning
Eksempel
gå ett år på skole og to i lære
som etterledd i ord som
bakerlære
håndverkslære
malerlære
framstilling av og utgreiing om et emne
;
fag, vitenskap
Eksempel
gerontologi er læren om alderdom og aldring
som etterledd i ord som
helselære
rettslære
samfunnslære
samling av læresetninger
;
grunnsyn
;
teori
Eksempel
luthersk
lære
;
den marxistiske
læren
;
avvike fra den rette
læren
som etterledd i ord som
morallære
troslære
Faste uttrykk
gå i lære
være
lærling
liv og lære
det en gjør, og det en sier en bør gjøre
;
teori og praksis
hos han er det langt mellom liv og lære
Artikkelside
mindretall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
minste del av en samling
eller
gruppe
;
mengde som utgjør mindre enn halvparten av en gruppe
;
minoritet
Eksempel
høre til mindretallet
Faste uttrykk
i mindretall
i en situasjon der en har flertallet mot seg
Artikkelside
linesett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å sette ut
liner 3
samling av liner som er satt ut
Eksempel
komme borti et langt linesett
Artikkelside
linesetning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
line
og
setning
Betydning og bruk
det å sette ut
line
(3)
for å fange fisk
;
linesetting
samling av liner som er satt ut
Artikkelside
medietek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
bibliotek
;
jamfør
-tek
Betydning og bruk
samling læremidler som bøker, film
og annet
Artikkelside
mappe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
fra
middelalderlatin
mappa
(
mundi
) ‘(verdens)kart’
;
av
latin
mappa
‘duk, serviett’, opprinnelig fra punisk
Betydning og bruk
stivt omslag til papirer, tegninger
eller lignende
som etterledd i ord som
saksmappe
flat veske
som etterledd i ord som
dokumentmappe
toalettmappe
i IT: samling med
datafiler
Eksempel
flytte fila til en annen mappe
Artikkelside
Nynorskordboka
280
oppslagsord
helsetun
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samling av
helsehus
, sjukeheim
og liknande
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
vatn (1) i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
reint vatn
;
mjukt, hardt vatn
–
vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i
;
eit glas vatn
;
sitje (i fengsel) på vatn og brød
;
vaske i fleire vatn
;
gå over bekken etter vatn
–
sjå
bekk
(1)
;
skvette vatn på gåsa
–
sjå
gås
(1)
;
få vatn på mylna, kverna
–
sjå
mylne
(1)
;
gå for lut og kaldt vatn
–
sjå
lut
(
1
I)
;
mykje vatn har runne i havet sidan den tid
–
det er lenge sidan
som etterledd i ord som
mineralvatn
sukkervatn
samling av vatn (2) i naturen
Døme
djupt, grunt vatn
;
falle i vatnet
;
trø vatnet
;
setje båt på vatnet
;
20 °C i vatn
;
symje under vatnet
–
under vassyta
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
kroppsvæske som liknar vatn (1)
fostervatn
vatnet er gått
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
gå i vatnet
mislykkast, dumme seg ut (i samband med)
halde hovudet over vatnet
(så vidt) greie seg
late vatnet
pisse, urinere
leggje inn vatn
føre leidning for rennande vatn inn i hus
på djupt vatn
i
overført tyding
: utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
taler om
;
på tynn is, ille ute
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside
museum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
museˊum
Opphav
av
gresk
museion
‘tempel for musene’
;
jamfør
muse
(
1
I)
Tyding og bruk
institusjon
eller
bygning med samling og utstilling av kunstverk
eller
ting som har naturvitskapleg
eller
kulturhistorisk interesse
Døme
teknisk
museum
;
gå i
museum
som etterledd i ord som
folkemuseum
kunstmuseum
Artikkelside
apparatur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aparatuˊr
Tyding og bruk
samling, sett av
apparat
(1)
Døme
brann i den elektriske apparaturen
Artikkelside
næringsklyngje
,
næringsklynge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samling av fleire bedrifter innan same næring
;
jamfør
klyngje
(
1
I
, 2)
Artikkelside
møte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mot
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
møtast
(1)
Døme
eit uventa møte
avtalt samkome
;
samling, konferanse
Døme
avtale eit møte med nokon
;
kalle saman til eit møte
;
halde eit møte
;
møtet er heva
;
sitje i eit møte
;
veksle mellom fysiske og digitale møte
som etterledd i ord som
allmøte
foreldremøte
årsmøte
samla gruppe av møtedeltakarar
;
møtelyd
Døme
møtet vedtok å utsetje saka
situasjon som vekkjer kjensler eller tankar
Døme
det første møtet med kjærleiken
;
eit brutalt møte med røynda
Faste uttrykk
gå i møte
nærme seg
gå undergangen i møte
;
dei går gode tider i møte
gå/kome til møtes
vise velvilje
kome nokon i møte
møte nokon på halvvegen
;
vere imøtekomande
Artikkelside
muskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
musculus
, opphavleg ‘lita mus’
Tyding og bruk
samling av buntar av fibrar hos menneske og dyr med evne til å trekkje seg saman og såleis røre på kroppsdelar
Døme
ha kraftige musklar
;
spenne musklane
;
byggje musklar
;
det reiv i muskelen på baksida av låret
som etterledd i ord som
lårmuskel
magemuskel
i overført tyding: evne til å oppnå eller utføre noko
Døme
ein må ha økonomiske musklar for å kunne fornye seg
Faste uttrykk
vise musklar
vise at ein har makt eller er sterk
vise musklar for dei som styrer pengesekken
Artikkelside
apparat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
aparaˊt
Opphav
av
latin
apparatus
‘førebuing, reiskap, utstyr’, av
ad
‘til’ og
parare
‘førebu’
Tyding og bruk
instrument
(1)
, reiskap
eller
maskin til teknisk, vitskapleg
eller
praktisk bruk
;
som etterledd i ord som
fotoapparat
og
skumapparat
Døme
straumtilførsel til elektriske apparat
;
eit apparat for sveising med kolelektrode
samverkande organ for kroppslege prosessar
;
som etterledd i ord som
immunapparat
og
sanseapparat
samansett verksemd med samverkande delar, eit mangesidig tiltak
eller liknande
; som etterledd i ord som
støtteapparat
og
partiapparat
Døme
det administrative apparatet i avdelinga
;
eit stort apparat vart sett i sving da omfanget av ulykka vart kjent
systematisk samling av merknader i vitskapleg arbeid
Døme
utgåva har eit godt kritisk apparat
;
apparatet av notar og tilvisingar
idrett
: innretning for øvingar i
turn
;
turnapparat
Døme
turne i apparat
Artikkelside
koloni
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
colere
‘dyrke’
Tyding og bruk
landområde som ein stat har erobra og styrer over, ofte langt unna det opphavlege territoriet sitt
Døme
mange europeiske land hadde koloniar i Afrika
;
økonomisk utbyting av koloniane
krins av landsmenn i utlandet
;
samfunn av nybyggjarar
Døme
dei norske koloniane i Amerika
gruppe av personar med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samla på ein stad
Døme
ein koloni av bohemar og kunstnarar
stad der ei gruppe personar er samla for ei (kort) tid
som etterledd i ord som
feriekoloni
samling av dyr
eller
planter på ein stad
Døme
ein stor koloni av sjøfugl
samanhengande samling av dyr utvikla frå eitt individ gjennom ukjønna formeiring
Døme
ein koloni av koralldyr
Artikkelside
målerisamling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samling med måleri
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100