Avansert søk

647 treff

Bokmålsordboka 357 oppslagsord

klasse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskap’

Betydning og bruk

  1. gruppe av egenskaper, ting eller begreper med visse felles kjennetegn
    Eksempel
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av organismer med felles kjennetegn; jamfør rekke (1, 2) og orden (4)
    Eksempel
    • mosene deles inn i klassene levermoser og bladmoser;
    • pattedyrene er den høyeststående klassen av virveldyrene
  3. gruppe mennesker som hører sammen ut fra økonomiske forhold, yrke, levevis og status;
    samfunnsgruppe
    Eksempel
    • de herskende klasser
  4. elevgruppe på samme undervisningstrinn
    Eksempel
    • læreren kom inn i klassen;
    • en vanskelig klasse;
    • gå i fjerde klasse
  5. gruppe som noen eller noe plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet og lignende
    Eksempel
    • være ridder av første klasse;
    • reise på første klasse;
    • det var virkelig klasse over det hoppet;
    • en skuespiller av første klasse;
    • sette en i klasse med;
    • stå i en klasse for seg;
    • vinne klassen for 14-åringer;
    • bilen har den mest økonomiske motoren i sin klasse
  6. i grammatikk: gruppe ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

kunnskapskonkurranse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konkurranse (1) hvor en konkurrerer om å vite mest, for eksempel kviss

kunnskapstevling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

konkurranse (1) der det gjelder å kunne mest mulig;

klapp 2

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

mest brukt i sammensetninger: klaff (1

kjøreegenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest brukt i flertall: egenskap et kjøretøy har, for eksempel hvordan det reagerer på det føreren gjør
Eksempel
  • bilen har dårlige kjøreegenskaper

kjønnsdel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest brukt i flertall: (ytre) kjønnsorgan

kokepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. temperatur der et stoff går over fra flytende form til gass (ved et bestemt trykk)
  2. i overført betydning: mest intense grad;
    bristepunkt, høydepunkt
    Eksempel
    • stemningen nærmet seg kokepunktet

kristkirke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet av navnet Kristus; jamfør kristen (2

Betydning og bruk

mest om norrøne forhold: domkirke

konservering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • konservering av marine funn
  2. Eksempel
    • de mest brukte former for konservering er tørking, salting, hermetisering og frysing

konservere

verb

Opphav

av latin conservare ‘ta vare på’

Betydning og bruk

  1. ta vare på;
    beskytte mot ødeleggelse
    Eksempel
    • museets bygninger må konserveres
  2. få matvarer til å holde seg i mest mulig frisk tilstand så lenge som mulig, for eksempel med frysing, tørking, hermetisering, salting, sukring, røyking eller lignende
    Eksempel
    • tørking er ypperlig til å konservere all slags mat
    • brukt som adjektiv:
      • konserverte matvarer

Nynorskordboka 290 oppslagsord

narkotikum

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk narkotikos, av narkosis; jamfør narkose

Tyding og bruk

  1. middel med bedøvande, sløvande eller stimulerande effekt som ein kan bli sterkt avhengig av;
    Døme
    • morfin er eit narkotikum;
    • heroin er kjend som eit av dei mest skadelege narkotikuma
  2. i overført tyding: noko som gjev sterk kjensle av velvære, og som ein vil ha meir av
    Døme
    • musikken vart som eit narkotikum for han

nauv

adjektiv

Opphav

truleg frå frisisk og lågtysk nau ‘knapp, skrinn’; same opphav som nogg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere nauv med maten;
    • vere nauv på det
  2. som knapt rekk;
    snau, knapp
    Døme
    • gje nauvt mål;
    • ha nauvt med pengar
    • brukt som adverb:
      • det var nauvt han greidde det
  3. om vind: som er mest imot, slik at båtar må leggjast nær opp til vinden
  4. som toler lite;
    sær, vrang

kolten

adjektiv

Opphav

jamfør koltne

Tyding og bruk

oppløyst, mest roten;

kommunikasjonsproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. problem med samferdsla
    Døme
    • byen har store kommunikasjonsproblem om vinteren
  2. problem med å nå fram med det ein vil seie
    Døme
    • motviljen kjem mest av kommunikasjonsproblem

metope

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘det som fyller eit mellomrom’, av meta ‘mellom’ og ope ‘opning’

Tyding og bruk

firkanta, ofte relieffprydd plate på ei dorisk frise på eit tempel
Døme
  • dei mest kjende metopene er dei på det greske tempelet Parthenon

eliminasjonsmetode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

metode der ein eliminerer dei minst sannsynlege utfalla eitt etter eitt til ein står igjen med det mest sannsynlege
Døme
  • dei jobba etter eliminasjonsmetoden

eldst

adjektiv

Opphav

norrønt ellztr, superlativ av gammal; jamfør eldre

Tyding og bruk

som har høgast alder, frå lengst tilbake
Døme
  • han er den eldste av barna;
  • den eldste byen i landet;
  • frå dei eldste tider

Faste uttrykk

  • dei gamle er eldst
    eldre menneske har mest erfaring og er klokast

dei gamle er eldst

Tyding og bruk

eldre menneske har mest erfaring og er klokast;
Sjå: eldst

liggje på vêret

Tyding og bruk

liggje mest stille mot vinden;
Sjå: vêr
Døme
  • båten låg på vêret

hovudnamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kunstnar, musikar, band eller liknande som er mest framtredande ved eit arrangement
Døme
  • hovudnamna til årets festival er klare