Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
243 treff

Bokmålsordboka 140 oppslagsord

i vår, våres

Betydning og bruk

denne våren, sist vår;
Se: vår
Artikkelside

heseblesende

adjektiv

Opphav

av dansk hæse ‘puste og pese’ og blæse ‘blåse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • komme heseblesende like før toget går
  2. preget av travel aktivitet og høyt tempo;
    Eksempel
    • i vår travle og heseblesende tid;
    • alt foregikk i et heseblesende tempo;
    • musikken var litt for heseblesende
Artikkelside

hjemlig, heimlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som hemmelig

Betydning og bruk

  1. som hører til eller er karakteristisk for hjemstedet eller hjemlandet
    Eksempel
    • vår hjemlige andedam;
    • jeg trives best under hjemlige forhold;
    • snakke sin hjemlige dialekt
  2. som minner om hjemmet eller hjemstedet;
    som får en til å føle seg hjemme;
    hyggelig, hjemmekoselig
    Eksempel
    • lune og hjemlige lokaler;
    • naturen her virker hjemlig
Artikkelside

hellige

verb

Betydning og bruk

  1. holde hellig, gjøre hellig;
    velsigne
    Eksempel
    • vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges;
    • jeg er Herren som helliger Israel
  3. vie til noe eller noen
    Eksempel
    • en kirke helliget jomfru Maria;
    • han helliget seg helt til sitt arbeid

Faste uttrykk

  • hensikten helliger middelet
    en god intensjon rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
  • målet helliger middelet
    et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
Artikkelside

hver

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hverr

Betydning og bruk

  1. brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
    Eksempel
    • vi fikk en halv kylling hver;
    • guttene fikk hvert sitt puslespill;
    • takke hver enkelt for oppmerksomheten;
    • vi løste oppgaven på hver vår måte
  2. brukt for å omfatte alle, samtlige
    Eksempel
    • hver dag;
    • hver tredje lørdag har hun vakt;
    • kongen håndhilste på hver eneste gjest
    • brukt som substantiv
      • de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av hvert

Faste uttrykk

  • gå hver sin vei
    skille lag
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • hver for seg
    atskilt, separat
    • de jobbet både sammen og hver for seg
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • hver sin smak
    brukt for å kommentere hva andre foretrekker
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • litt av hvert
    både det ene og det andre;
    løst og fast
    • jeg har hørt litt av hvert om det stedet
  • litt etter hvert
    litt om gangen
    • vi må ta det litt etter hvert
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
Artikkelside

hitre

adjektiv

Opphav

komparativ av hit (3; jamfør hitterst

Betydning og bruk

som ligger nærmest hit;
motsatt bortre
Eksempel
  • på hitre siden av vannet;
  • den hitre av de to hyttene er vår
Artikkelside

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk estandard ‘rettesnor, fane’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vår sosiale standard;
    • et arbeid av solid faglig standard
    • kvalitet
      • epler, standard I;
      • huset har (en) høy standard
    • målestokk, mønster
      • ha en viss standard å gå ut fra
    • kubikkmål for trelast = 4, 672 m2
  2. dokument som angir regler og retningslinjer for en aktivitet eller for resultatet av den
    Eksempel
    • utarbeide en standard for noe
  3. Eksempel
    • nakkestøtter og kollisjonsputer er standard på våre bilmodeller
Artikkelside

kufôr, kufor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. den fôrmengden som trengs til å fôre en ku på bås fra høst til vår
  2. om eldre forhold: jordareal (som gir ett kufôr (1))
Artikkelside

himmelsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til, kommer fra himmelen
    Eksempel
    • vår himmelske far
  2. vidunderlig, herlig
    Eksempel
    • et himmelsk måltid;
    • en himmelsk drikk
    • brukt som adverb
      • det lyder himmelsk
Artikkelside

himmel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt himinn; av tysk Himmel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola står alt høyt på himmelen;
    • en høy og blå himmel hvelvet seg over landskapet;
    • en regntung himmel;
    • sveve mellom himmel og jord
  2. Guds bolig, paradis (2)
    Eksempel
    • vår Far i himmelen;
    • komme til himmelen;
    • et tegn fra himmelen
  3. overbygning eller lignende som danner et tak, dekke over noe;
    jamfør tronhimmel
    Eksempel
    • himmelen på en himmelseng
  4. i overført betydning: problemfritt sted
    Eksempel
    • den politiske himmel er ikke skyfri
  5. brukt i ønske, forsikring, utbrudd
    Eksempel
    • for himmelens skyld, gjør ikke det!
    • himmelen være lovet!
    • å himmel, nå kommer vi for sent;
    • hva i himmelens navn er det som foregår?
    • du store himmel!

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • i den sjuende himmel
    (etter eldre forestilling om sju himler der den sjuende var Guds bolig) overlykkelig
  • sette himmel og jord i bevegelse
    sette alle krefter inn;
    skape stort oppstyr
  • som sendt fra himmelen
    som uventet og gledelig hjelp i den ytterste nød
  • under åpen himmel
    ute i det fri
Artikkelside

Nynorskordboka 103 oppslagsord

årstid

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

del av året karakterisert av spesielle vêr-, vekst- og naturforhold
Døme
  • dei fire årstidene vår, sommar, haust og vinter
Artikkelside

vårvon

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

von, bod om vår
Døme
  • lysare dagar med vårvon
Artikkelside

vårleg

adjektiv

Tyding og bruk

som tyder på vår eller høver for våren
Døme
  • det var berr mark og vårleg i lufta;
  • ein vårleg kjole
Artikkelside

vårkveite

substantiv hankjønn

Opphav

av vår (1

Tyding og bruk

sommareittårig slag av kveite (2, 1), sådd om våren og hausta same året
Artikkelside

Vårherre

eigennamn

Opphav

norrønt várr herra; av vår (2

Tyding og bruk

Gud, Herren
Døme
  • be til Vårherre;
  • v- veit kvar eg har lagt brillene!
Artikkelside

vårgjæle

substantiv hokjønn

Opphav

av vår (1 og gjæle

Tyding og bruk

  1. kaldvoren og tørr vårvind
  2. det at huda tørkar og sprekk i vårvêret;
    frekne eller solbrend farge på huda
    Døme
    • få vårgjæler
Artikkelside

vårfrumess, vårfrumesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vár frú Maria møy; av vår (2

Tyding og bruk

25. mars, marimess om våren
Artikkelside

vårast

verb

Opphav

norrønt várast

Tyding og bruk

bli vår, syne merke på at vinteren er slutt
Døme
  • det vårast først på solsida
Artikkelside

vårarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid som må gjerast kvar vår (1;
Artikkelside

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at noko er rimeleg, truleg, tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår;
    • det er størst von til det – det er mest rimeleg
  2. (tru på) mogleg (tenleg eller skadeleg) hending i framtida;
    Døme
    • det er von både til vinst og tap;
    • bu seg på alle voner
  3. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    håp; jamfør vonom
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • von er fattigmanns rikdom;
    • gjere seg falske voner;
    • leve i vona
  4. noko som lovar godt;
    noko(n) som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • oljen er vår von;
    • det er von i hengande snøre
  5. stad der ein kan gjere god fangst, få stor grøde og liknande
    Døme
    • dei fiska i alle vonene

Faste uttrykk

  • kome or vona
    miste trua
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på begge voner
    på det uvisse
  • på vona
    på slump, på lykke og fromme
  • vones før
    før ein ventar det, heller snart
  • våga vona
    late det stå til
Artikkelside
Side 7 av 14