Nynorskordboka
vårkveite
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vårkveite | vårkveiten | vårkveitar | vårkveitane |
Opphav
av vår (1Tyding og bruk
sommareittårig slag av kveite (2, 1), sådd om våren og hausta same året