Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

båtførerprøve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

prøve (, 1) for fører (2) av småbåt der en blir testet i sjøveisregler og praktisk sjømannskap

Eksempel

ta båtførerprøven

Artikkelside

arbeidsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

måte å organisere arbeid (1) på

Eksempel

prosjekt er en praktisk arbeidsform;
mekaniseringen skapte nye arbeidsformer i jordbruket

Artikkelside

arbeidserfaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(praktisk) erfaring (2) fra arbeidslivet

Eksempel

ha allsidig arbeidserfaring

Artikkelside

øvingslærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lærer som veileder lærerstudenter i praktisk pedagogisk virksomhet

Artikkelside

volontør

substantiv hankjønn

Opphav

fransk volontaire ‘frivillig’, av latin voluntas ‘vilje’; ø-en etter mønster av ord som ekspeditør og redaktør

Betydning og bruk

ung person som arbeider gratis eller for liten lønn på kontor eller lignende, som regel for å skaffe seg praktisk opplæring

Artikkelside

tilnærme

verb

Betydning og bruk

bevege seg i retning av

som adjektiv i perfektum partisipp:
som adverb:
- svare tilnærmet riktig – praktisk talt

Faste uttrykk

tilnærmede tall
avrundede

Artikkelside

teoretisk

adjektiv

Opphav

tysk; gresk av teori

Betydning og bruk

som gjelder teori (i et fag, kunst eller vitenskap)

Eksempel

oppgaven består av en teoretisk og en praktisk del;
teoretisk fysikk;
tenke teoretisk

Artikkelside

teknikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, tysk; fra gresk av tekhne ‘kunst, ferdighet’

Betydning og bruk

arbeidsmetode, framgangsmåte når en skal lage noe eller få maskiner til å virke, ingeniørvitenskap
Eksempel
- elektroteknikk, produksjonsteknikk;
- den moderne teknikken;
- utvikle nye teknikker for oljeutvinning
praktisk ferdighet eller framgangsmåte i håndverk, kunst og annen (faglig) virksomhet, (hånd)lag
Eksempel
- lære en teknikk;
- det mangler noe ved spillernes teknikk

Faste uttrykk

fri teknikk
i langrenn: konkurranse der deltakerne kan velge stilart, dvs. at det er tillatt med skøyting

Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

ikke syk, frisk
Eksempel
- være sunn og frisk;
- se sterk og sunn ut;
- en sunn sjel i et sunt legeme
- helsestyrkende
  sunn og nærende kost;
  mosjon og rikelig med søvn er sunt
sindig, praktisk
Eksempel
- sunn fornuft, skepsis
- bra, positiv (4, 1)
  sunn ungdom;
  slikt er ikke sunn lesning for barn
- god
  bedriften har en sunn økonomi

Artikkelside

skrivebordsprodukt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

produkt av bare teoretisk viten (og ikke praktisk erfaring)

Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

tægleg

adjektiv

Opphav

norrønt þægiligr; samanheng med tægd

Tyding og bruk

hyggjeleg, tekkjeleg, venleg, likleg
Døme
- tæglege folk
nyttig, praktisk
Døme
- tæglege reiskapar, klede

Artikkelside

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin theoreticus; sjå teori

Tyding og bruk

som gjeld, går ut på ei abstrakt vurdering av noko, på at noko kan tenkjast (men utan å vurdere den realistiske eller røynlege sida)
Døme
- teoretisk kunne det vel la seg gjere;
- vona om å finne dei var no reint teoretisk
som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller vitskap
Døme
- teoretisk fysikk;
- ha både teoretisk og praktisk røynsle
upraktisk, røyndomsfjern

Artikkelside

teologi

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -logi

Tyding og bruk

vitskap om læra og opphavet til ein religion
Døme
- kristen, jødisk, islamsk teologi;
- jamføring av luthersk og katolsk teologi
kristen teologi (1)
Døme
- historisk, systematisk, praktisk teologi

Artikkelside

teknisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, tysk, frå latin; jamfør teknikk

Tyding og bruk

som gjeld teknikk (1), som gjeld fagleg utføring eller framgangsmåte;
som gjeld praktisk gjennomføring og liknande
Døme
- teknisk sett var det bra;
- ein teknisk fotballspelar – med god teknikk;
- teknisk feil;
- det er teknisk uråd å få det til
som gjeld teknikk (2)
Døme
- elektroteknisk;
- produksjonsteknisk;
- teknisk skule, museum, prøvetur, tidsskrift;
- den tekniske utviklinga

Faste uttrykk

teknisk knockout
det at den eine parten i ein boksekamp ikkje kan halde fram sjølv om han ikkje er slått ut
teknisk terminologi
faguttrykk

Artikkelside

teknikk

substantiv hankjønn

Opphav

fransk technique; frå gresk av tekhne ‘kunst, middel’

Tyding og bruk

praktisk regel eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport o a verksemd;
praktisk (hand)lag, dugleik, tame
Døme
- lære ein teknikk;
- fiolinisten hadde ein blendande teknikk;
- fri teknikk – langrennstevling der ein kan velje stilart, dvs at det er tillate med skøyting
måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
framgangsmåte, fagkunnskap, særleg med tanke på praktisk utnytting av naturkrefter, forskingsresultat, oppfinningar og liknande
Døme
- elektroteknikk;
- produksjonsteknikk;
- utvikle ein ny teknikk;
- den moderne teknikken

Artikkelside

teknikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av, latin; jamfør teknisk

Tyding og bruk

person som syslar med dei handverksprega delane av eit fag eller yrke
Døme
- tannteknikar
person som er utdanna ved ein teknisk fagskule
i slang: teknisk fagskule
Døme
- gå, ta teknikaren
person (kunstnar, handverkar, idrettsmann) som viser god fagleg, praktisk dugleik
Døme
- som fotballspelar er han ein glimrande teknikar

Artikkelside

tamefag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

praktisk skulefag

Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

som har god helse;
frisk (2, helsig
Døme
- vere sunn og frisk;
- sjå sterk og sunn ut
- god for helsa;
  helsesam
  sunn og nærande kost;
  mosjon er sunt
som syner omtanke;
fornuftig, praktisk
Døme
- sunn fornuft, skepsis
- bra, positiv (4
  sunn ungdom;
  slikt er ikkje sunn lesnad for barn
- god
  verksemda har ein sunn økonomi

Artikkelside

skrivebordsprodukt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

produkt som berre byggjer på teoretisk kunnskap og ikkje på praktisk røynsle

Artikkelside

skipperskjøn, skipperskjønn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

praktisk skjøn som ein har fått av røynsle;

skjøn på slumpen

Døme

bruke skipperskjøn

Artikkelside

Side 7 av 10

Resultat per side: