Avansert søk

450 treff

Bokmålsordboka 209 oppslagsord

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt litt, av lítit ‘lite’

Betydning og bruk

  1. ikke mye, noe, en del
    Eksempel
    • kjøpe litt mat;
    • drikke litt vann
    • ofte som substantiv:
      • hun vet litt om politikkofte: nokså mye;
      • litt om senn, litt etter littsmått om senn, gradvis;
      • han er litt av en snobben stor snobb;
      • de fikk bare litt av arven;
      • litt av hvert
  2. som adverb:
    Eksempel
    • for litt siden;
    • litt før, etter;
    • litt for mye av det gode;
    • vent litt!en liten stund;
    • stilen er litt for kort

Faste uttrykk

  • om litt
    om en liten stund

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker

kjøpskål

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: skål som drikkes for å bekrefte en handel
Eksempel
  • drikke kjøpskål

kjøre i seg

Betydning og bruk

sluke mat eller drikke;
Se: kjøre

krus 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt krús; trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

drikkekar med hank
Eksempel
  • drikke et krus øl;
  • fylle kruset

konjakk

substantiv hankjønn

Uttale

konˊjak; konjakˊk

Opphav

etter navnet på landskapet Cognac i Frankrike

Betydning og bruk

  1. fransk druebrennevin
    Eksempel
    • drikke konjakk
  2. flaske, glass eller dram med konjakk (1)
    Eksempel
    • ta seg en konjakk til kaffen

kalvedrikke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tillaget drikke for kalver

knerte

verb

Opphav

av knert

Betydning og bruk

  1. hogge raskt og smått
    Eksempel
    • knerte ned noe småbjørk
  2. skyte
    Eksempel
    • knerte og skyte;
    • knerte ned en fugl
  3. slå
    Eksempel
    • knerte til noen
  4. drikke;
    jamfør knert (1)
    Eksempel
    • knerte en flaske vin

kappdrikke

verb

Betydning og bruk

drikke om kapp
Eksempel
  • kameratene kappdrakk

karaffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carafe; senere omdannet etter ord som gaffel, taffel

Betydning og bruk

flaskelignende beholder til å skjenke vin, vann eller annen drikke av

Nynorskordboka 241 oppslagsord

krus 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt krús; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

drikkekar med hank
Døme
  • drikke eit krus øl;
  • fylle kruset

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårleg;
    • vere dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

kalvedrikke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tillaga drikke for kalvar

kanon 3

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært bra
    Døme
    • stemninga var heilt kanon;
    • oi, oi, dette blir kanon!
  2. svært rusa av alkohol
    Døme
    • han har hug til å drikke seg kanon
  3. brukt som forsterkande adverb: svært
    Døme
    • drikke seg kanon full

knerte 1

knerta

verb

Opphav

av knert

Tyding og bruk

  1. hogge raskt og smått
  2. skyte
    Døme
    • knerte og skyte;
    • knerte ned ein fugl
  3. slå
    Døme
    • knerte til nokon
  4. drikke;
    jamfør knert (1)
    Døme
    • knerte ei flaske brandy

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. som er gjennomtrengd av vatn;
    som inneheld mykje vatn;
    Døme
    • våte klede;
    • hunden var våt i pelsen;
    • vere våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekt av vatn, væske
    Døme
    • våt kontaktflate;
    • våt kopieringvåtkopiering
  3. som er laga av vatn;
    som er i væskeform;
    rennande
    Døme
    • det våte elementet;
    • våt gassvåtgass;
    • eit vått selskapmed mykje drikkevarer; jamfør fuktig (2)
    • som substantiv:
  4. om vêr, årstid: nedbørrik, regnfull, skoddefull
    Døme
    • ein våt sommar

Faste uttrykk

  • korkje vått eller tørt
    korkje mat eller drikke
  • vått vatn
    vatn som inneheld ymse stoff som minkar overflatespenninga

karaffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carafe; seinare omdanna etter ord som gaffel, taffel

Tyding og bruk

flaskeliknande behaldar til å skjenke vin, vatn eller anna drikke av

kappdrikke

kappdrikka

verb

Tyding og bruk

drikke om kapp
Døme
  • dei endte opp med å kappdrikke utover kvelden

julemarknad, jolemarknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

marknad i tida før jul, med buer der ein mellom anna sel julepynt, ting til julegåver og mat og drikke

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere