Bokmålsordboka
knerte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knerte | knerter | knerta | har knerta | knert! |
| knertet | har knertet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knerta + substantiv | knerta + substantiv | den/det knerta + substantiv | knerta + substantiv | knertende |
| knertet + substantiv | knertet + substantiv | den/det knertede + substantiv | knertede + substantiv | |
| den/det knertete + substantiv | knertete + substantiv | |||