Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
287 treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

kvalitativ

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin, av latin qualitas; jamfør kvalitet

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller undersøker særpreget eller egenskapene som noe har;
    til forskjell fra kvantitativ
    Eksempel
    • en kvalitativ studie;
    • bruke både kvalitative og kvantitative metoder i forskningen
  2. brukt som adverb: med tanke på kvalitet
    Eksempel
    • et kvalitativt bedre epleslag
Artikkelside

kongstanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

storslått, dristig tanke
Eksempel
  • byrådets kongstanke om et bilfritt bysentrum
Artikkelside

impresjonisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , av impression ‘inntrykk’; fra latin imprimere ‘trykke i eller på, innprente’

Betydning og bruk

kunstretning som søker å gjengi sanseinntrykk friskt og spontant slik kunstneren umiddelbart oppfatter dem, og uten tanke på virkelighetens mange detaljer
Artikkelside

kjettersk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder kjettere;
som er kjetteri
Eksempel
  • kjettersk lære;
  • en kjettersk tanke
Artikkelside

denne

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt m akkusativ þenna, opphavlig av II den

Betydning og bruk

  1. i femininum, maskulinum entall;
  2. betegner at noe er nært i tid, rom eller tanke, i motsetning til noe fjernt, ukjent
    Eksempel
    • ta denne kniven;
    • denne gangen gikk det bra;
    • denne stolen som står her;
    • han sa det, denne mannen, at …
  3. brukt nedsettende
    Eksempel
    • hvem er han, denne Per?
    • stadig denne mistroen!
  4. med genitiv i forbindelse med dato:
    Eksempel
    • 15. dennes – (etter latin huius (mensis)) 15. denne måned
Artikkelside

innrette

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Betydning og bruk

lage i stand til et bestemt formål;
Eksempel
  • huset var praktisk innrettet;
  • naturen er viselig innrettet;
  • bilen er innrettet med tanke på funksjonshemmede

Faste uttrykk

  • innrette seg etter
    tilpasse seg
    • økonomien er dårlig, og vi må innrette oss etter det
  • innrette seg på
    forberede seg på;
    innstille seg på
    • innrette seg på en annen hverdag
  • innrette seg
    organisere forhold som påvirker tilværelsen;
    ordne seg, stelle seg
    • han vet å innrette seg
Artikkelside

innfall

substantiv intetkjønn

Opphav

av inn (2

Betydning og bruk

  1. tanke eller idé som kommer brått på;
    påfunn, innskytelse
    Eksempel
    • ha mange snodige innfall;
    • et lykkelig innfall
  2. inntrenging i eller angrep mot et område med våpenmakt
    Eksempel
    • fienden gjorde stadige innfall bak våre linjer
  3. det at noe, for eksempel lys, faller inn
    Eksempel
    • redusert innfall av lys på netthinnen
Artikkelside

hu 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gram i hu
    forbitret
    • være sint og gram i hu
  • komme i hu
    huske på
    • han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
  • med velberådd hu
    med vitende og vilje;
    etter nøye overveielse
  • rinne en i hu
    dukke opp i minnet
    • en gammel sang rant henne i hu;
    • historien rinner oss i hu
Artikkelside

intensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin intentio ‘spenning, føremål’ av intendere; jamfør intens og intendere

Betydning og bruk

hensikt, tanke, mening
Eksempel
  • intensjonene med det nye forslaget var de aller beste
Artikkelside

helårsbolig, heilårsbolig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bolig bygd med tanke på at folk kan bo i den hele året
Artikkelside

Nynorskordboka 164 oppslagsord

sameining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å sameine
  2. noko som er sameint
    Døme
    • diktet er ei sameining av tanke og kjensle
Artikkelside

kvalitativ

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin qualitas; jamfør kvalitet

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller undersøkjer særpreget eller eigenskapane som noko har;
    til skilnad frå kvantitativ
    Døme
    • ein kvalitativ studie;
    • bruke både kvalitative og kvantitative metodar i forskinga
  2. brukt som adverb: med tanke på kvaliteten
    Døme
    • eit kvalitativt betre epleslag
Artikkelside

kontinuering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kontinuere
Døme
  • lese med tanke på kontinuering
Artikkelside

kongstanke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

storfelt, dristig tanke;
hovudtanke
Døme
  • dei hadde ein kongstanke om lyntog mellom Bergen og Oslo
Artikkelside

impresjonisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , av impression ‘inntrykk’; frå latin imprimere ‘trykkje i eller på, innprente’

Tyding og bruk

kunstretning der det blir lagt vekt på å gje att sanseinntrykka spontant og direkte slik dei blir oppfatta i augeblinken, og utan tanke på detaljane
Artikkelside

kjettersk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld kjettarar;
som er kjetteri
Døme
  • kjettersk lære;
  • ein kjettersk tanke
Artikkelside

innrette

innretta

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Tyding og bruk

lage i stand til eit visst føremål;
Døme
  • bilen er innretta med tanke på transport av funksjonshemma;
  • innrette undervisninga etter elevane

Faste uttrykk

  • innrette seg etter
    tilpasse seg
    • innrette seg etter reglane;
    • innrette seg etter andre
  • innrette seg på
    førebu seg på;
    gjere budd på
    • innrette seg på pensjonisttilværet
  • innrette seg
    organisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
    ordne seg, stelle seg
    • diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida
Artikkelside

innfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av inn (2

Tyding og bruk

  1. tanke eller idé som kjem brått på;
    påfunn, hugskot
    Døme
    • eit lykkeleg innfall;
    • han hadde mange rare innfall
  2. inntrenging i eller åtak mot eit område med våpenmakt
    Døme
    • Russland gjorde innfall i Finland
  3. det at noko, til dømes lys, fell inn
    Døme
    • vindauga må gje jamt innfall av lys
Artikkelside

inngivnad, inngjevnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • poetisk inngjevnad
Artikkelside

føremålsbygg, formålsbygg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bygg (2, 1) som er særskilt utforma med tanke på eit visst føremål, til dømes skule eller sjukehus
Døme
  • kommunen må oppgradere fleire føremålsbygg
Artikkelside
Side 6 av 17