Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
668 treff
Bokmålsordboka
312
oppslagsord
lettlestbok
,
lettlesbok
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bok som er særlig lett å lese (på grunn av store typer, enkelt ordvalg
og annet
)
Artikkelside
lese
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lesa
‘samle, lese’
,
i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra
latin
legere
‘samle, lese’
;
jamfør
lekse
(
1
I)
Betydning og bruk
følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk
;
forstå skrifttegn
Eksempel
lære å
lese
;
han
leser
høyt for barna hver kveld
;
jeg
leste
om det på nettet
;
jeg liker å
lese
på senga
;
vi må
lese
av resultatet av målingene
;
kan du
lese
noter?
tolke
(2)
,
forstå
(1)
Eksempel
jeg
leser
dette tegnet som R
;
han ble fristilt (les: oppsagt)
;
en fotballspiller med evne til å
lese
spillet
si fram etter skrift
;
deklamere
(1)
;
be
(2)
Eksempel
lese opp dikt på skoleavslutningen
;
lese
Fadervår
;
vi
leste
alltid for maten hjemme
forsøke å lære
;
studere
Eksempel
lese
lekser
;
de sitter på lesesalen til langt på kveld og
leser
til eksamen
;
han
leste
kjemi på universitetet
gi (privat)undervisning
Eksempel
han leser med dem før norskprøven
Faste uttrykk
lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
lese noen teksten
irettesette noen
moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
lese seg til
lære noe ved å lese
jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
lese tankene til noen
forstå hva noen tenker
lese ut
gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside
lettlest
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er lett å lese
Eksempel
en
lettlest
bok
;
en lettlest håndskrift
Artikkelside
fra
2
II
,
ifra
preposisjon
Opphav
norrønt
frá
,
ífrá
;
samme opprinnelse som
fram
Betydning og bruk
brukt for å angi utgangspunkt ved sted
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Eksempel
reise
fra
Bergen
;
komme
fra
jobb
;
trafikken fra fjellet
;
komme fra alle kanter
;
fra lufta kunne vi se hele byen
brukt som
adverb
sparke
fra
;
båten bare driver fra
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
Eksempel
fra
Lindesnes til Nordkapp
;
fra
ende til annen
;
fra
topp til tå
;
fra
hånd til munn
;
50 m
fra
stranda
;
aldersgrensen er fra 18 år og oppover
ved utgangspunktet for tid
Eksempel
fra
gammelt av
;
fra morgen til kveld
;
fra
da av reiste jeg heller alene
;
fra mars til oktober
;
fra
først til sist
;
fra
evighet til evighet
ved utvikling, endring
Eksempel
vokse
fra
gutt til mann
;
fra
larve til sommerfugl
;
avansere
fra
fenrik til løytnant
med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
Eksempel
være
fra
Skien
;
stamme
fra
apene
;
snøen
fra
i fjor
;
funn
fra
oldtiden
;
en bok fra 1986
;
hilse
fra
noen
;
fritt oversatt
fra
tysk
;
blø
fra
såret
;
ordre
fra
høyeste hold
brukt som
adverb
hvor har du det
fra
?
ved fjerning, atskillelse
eller
avstand i forhold til
Eksempel
du må ikke forsvinne fra meg
;
hun reiste seg fra stolen
;
flykte fra landet
;
rømme fra hele situasjonen
;
flytte
fra
byen
;
være borte fra arbeid
;
gå
fra
bordet
;
ta
fra
hverandre en klokke
;
leve sammen til de skilles eller dør
fra
hverandre
;
si fra seg retten
;
koble av fra maset
;
bordet står fra veggen
brukt som
adverb
fra totalsummen skal denne summen trekkes fra
;
du må bare si
fra
Faste uttrykk
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
fra eller til
uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
det spiller liten rolle fra eller til
fra seg
ukontrollert, desperat, vill
sauene var fra seg av skrekk
fra tid til annen
av og til
fra vettet
uten evne til å tenke
eller
handle rasjonelt
er du helt fra vettet?
jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
fra … til …
brukt for å vise spenn i tid, omfang
eller lignende
utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
gå ut fra
bygge på, regne med
til forskjell fra
ulikt, i motsetning til
til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
til og fra
fram og tilbake
til å komme fra
brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra
;
det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
vokse fra
bli for stor for
slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside
lydbok
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bok som er lest inn og lagret som lyd
Eksempel
jeg har lastet ned en ny lydbok på telefonen
Artikkelside
krønikebok
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bok som inneholder en
krønike
Artikkelside
kallsbok
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kall
(
2
II)
Betydning og bruk
bok der presten fører inn opplysninger om embetet
Artikkelside
kalender
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
middelalderlatin
calendarium
‘liste over ting man skylder’ av
calendae
‘første dagen i måneden’
Betydning og bruk
oversikt over dager, uker og måneder i et visst år
;
almanakk
Eksempel
se på kalenderen
bok, program
eller lignende
til å holde orden på avtaler, gjøremål og merkedager
Eksempel
jeg skal skrive det ned i kalenderen
;
møtet ligger i kalenderen på mobilen
;
jeg skal sjekke i kalenderen når vi kan møtes
system for
tidsregning
Eksempel
den julianske
kalenderen
årbok (med navnelister
og lignende
)
som etterledd i ord som
adelskalender
statskalender
Artikkelside
ibidem
adverb
Opphav
latin
Betydning og bruk
på samme sted (brukt ved henvisning til en bok)
;
forkortet
ib.
eller
ibid.
Artikkelside
nummerere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
numerare
‘telle’
;
jamfør
nummer
Betydning og bruk
forsyne med tall i rekkefølge
Eksempel
nummerere
sidene i en bok
brukt som
adjektiv
nummererte plasser
Artikkelside
Nynorskordboka
356
oppslagsord
omtale
2
II
omtala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
tale
(
2
II)
Tyding og bruk
snakke, tale om
;
drøfte, nemne
Døme
omtale noko med vyrdnad
;
problemet er omtalt i sakspapira
brukt som adjektiv:
ein mykje omtalt person
gje ei melding av
Døme
omtale ei bok i radioen
Artikkelside
lettlesbok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bok som er særleg lett å lese (på grunn av store typar, enkelt ordval og anna)
Artikkelside
libretto
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
,
diminutiv
av
libro
‘bok’
Tyding og bruk
tekst til opera
eller
operette
Artikkelside
lese
lesa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lesa
‘plukke, samle, lese’
,
i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå
latin
legere
‘samle, lese’
;
jamfør
lekse
(
1
I)
Tyding og bruk
følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk
;
forstå skriftteikn
Døme
lære å lese og skrive
;
han las høgt for ungane før dei la seg
;
ho sit og les i avisa
;
eg har lese om han på nettet
;
kan du lese av målaren?
eg er dårleg til å lese kart
tolke
(2)
,
forstå
(1)
Døme
eg les dette teiknet som R
;
han vart fristilt (les: sagt opp)
;
lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
seie fram etter skrift
;
deklamere
(1)
;
be
(
1
I
, 2)
Døme
elevane las opp dikt for foreldra
;
lese kveldsbøn
;
lese for maten
prøve å lære
;
studere
Døme
lese på leksene
;
studentane les til eksamen
;
ho las matematikk på universitetet
gje (privat)undervisning
Døme
han les med dei før norskprøva
Faste uttrykk
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
lese nokon teksta
irettesetje nokon
læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
lese seg til
lære noko ved å lese
eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
lese tankane til nokon
skjøne kva nokon tenkjer
lese ut
gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside
lese ut
Tyding og bruk
gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
;
Sjå:
lese
Artikkelside
leseverdig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med eit innhald som er verdt å lese
Døme
ei høgst leseverdig bok
Artikkelside
kapittel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kapituli, kapitulum
,
av
latin
capitulum
,
diminutiv
av
caput
‘hovud’
;
jamfør
kapitel
Tyding og bruk
del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
Døme
kome til siste kapittel i boka
;
boka er delt inn i kapittel
;
ho las dei fem første kapitla
som etterledd i ord som
innleiingskapittel
underkapittel
i overført tyding: del av ei utvikling, forhold,
livsløp
eller liknande
Døme
eit avslutta kapittel i livet
munkane
eller
prestane i eit kloster
eller
ei kyrkje
;
styre for ein kyrkjeleg orden
som etterledd i ord som
domkapittel
Faste uttrykk
eit avslutta/tilbakelagt kapittel
noko ein har gjort seg ferdig med
minna var eit avslutta kapittel
;
å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
eit kapittel for seg
noko heilt spesielt
feiringa var eit kapittel for seg
eit mørkt kapittel
ei vond hending eller sak
eit mørkt kapittel i kolonihistoria
;
sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
eit sørgjeleg kapittel
ei tragisk historie frå byrjing til slutt
avisa kalla reforma eit sorgens kapittel
Artikkelside
katekisme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
spansk
;
frå
latin
Tyding og bruk
kortfatta framstilling av innhaldet i den kristne trua, forma som spørsmål og svar
Døme
Luthers vesle katekisme
i
overført tyding
: bok, samling
eller liknande
som presenterer den viktigaste kunnskapen innan eit emne eller område
Døme
ei katekisme for terroristar
Faste uttrykk
kunne si katekisme
om eldre forhold: kunne læresetningane i
katekismen
og dermed kunne bli konfirmert
kunne eller vite tinga ein treng
;
kunne sine saker
ein god leiar må kunne si katekisme
Artikkelside
lydbok
,
ljodbok
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bok lesen inn og lagra som lyd
Døme
eg høyrer ofte på lydbøker på veg til jobb
Artikkelside
kryss
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
kruze
;
frå
latin
crucem
, av
crux
‘kross’
Tyding og bruk
figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
Døme
setje kryss i margen på ei bok
;
få skia i kryss
;
leggje armane i kryss
noko som liknar eit
kryss
(
1
I
, 1)
Døme
dei kolliderte i krysset
som etterledd i ord som
gatekryss
vegkryss
øvre hjørne i eit mål
Døme
ho skaut oppe i krysset
reiskap til å skru av og på bilhjul med
bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr
;
lend
(2)
kryssande rørsle
Døme
båten gjorde eit kryss mot vinden
i
musikk
: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg
;
jamfør
B
(
1
I
, 3)
Døme
kryss for f blir fiss
Faste uttrykk
kryss på linja
om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
misforståing
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 36
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100