Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
277 treff
Bokmålsordboka
132
oppslagsord
hagejordbær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plante av jordbærslekta i rosefamilien
;
Fragaria x ananassa
bær av
hagejordbær
(1)
Artikkelside
hagebær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bær som dyrkes i hage
Artikkelside
hagebruk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
bruk
(
2
II)
Betydning og bruk
dyrking av grønnsaker, frukt, bær og blomster
Artikkelside
blåbær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plante i slekta
bærlyng
som får lyserøde, krukkeformede blomster og mørkeblå bær
;
Vaccinium myrtillus
bær av planten
blåbær
(1)
Eksempel
plukke blåbær
;
et spann blåbær
;
spise blåbær med melk og sukker
Faste uttrykk
bare blåbær
noe som er lite å bry seg om
;
en bagatell
Artikkelside
grønn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grǿnn
;
beslektet
med
gro
Betydning og bruk
som har en farge som friskt gress (og som ligger mellom gult og blått i fargespekteret)
Eksempel
grønt gress
;
grønne epler
;
ha på seg en grønn kjole
;
den
grønne
øya
med blek ansiktsfarge som tyder på at en er syk, uvel eller utilpass
Eksempel
være grønn i ansiktet av kvalme
;
bli grønn av sjalusi
umoden
Eksempel
grønne
bær
;
sylte
grønne
tomater
om person:
ung
,
uerfaren
Eksempel
i hans
grønne
ungdom
;
være
grønn
på et område
med mål om å beskytte natur og klima
;
miljøvennlig
Eksempel
utvikle en grønn politikk
;
grønn turisme
;
grønne verdier
;
arbeide for en grønn omstilling av transportsektoren
Faste uttrykk
ergre seg grønn
ergre seg forferdelig
gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
det andre har, virker bedre enn det en selv har
grønn av misunnelse
svært misunnelig
grønn bølge
samordnet lysregulering slik at en får
grønt lys
(1)
i flere kryss på rad
politisk strømning som legger vekt på
grønn
(5)
politikk
grønn energi
fornybar energi
grønn lunge
grøntområde
ta vare på byens grønne lunger
grønn mann
lysende grønn menneskefigur i trafikklys som markerer klart for fotgjengere
vente på grønn mann i lyskrysset
grønn revolusjon
innføring av nye hardføre sorter av korn, mais og ris som gir stor produksjonsøkning i landbruket
Indias grønne revolusjon på 60-tallet gjorde landet selvforsynt
gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
;
grønt skifte
solvarmeanleggene gir håp om en grønn revolusjon
grønn stær
øyesykdom der det indre væsketrykket i øyet øker
grønt lys
trafikklys som varsler klar bane
klarsignal, tillatelse
få grønt lys til bygging av gasskraftverk
grønt skifte
gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
få næringslivet til å delta i det grønne skiftet
;
et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
i det grønne
ute i naturen
;
i det fri
love gull og grønne skoger
love rikdom eller andre goder
sove på sitt grønne øre
sove godt
Artikkelside
gartneri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
produksjon av frukt, bær, grønnsaker og blomster for salg
;
hagebruk
sted der en driver
gartneri
(1)
Artikkelside
gelé
,
gele
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sjeleˊ
Opphav
av
fransk
gelée
;
av
latin
gelare
‘fryse’
Betydning og bruk
halvfast, gjennomsiktig og skjelvende masse av innkokt og avkjølt kraft eller særlig av bær- og fruktsaft brukt til dessert eller lignende
Eksempel
tunfisk i
gelé
;
ha
gelé
med vaniljesaus til dessert
som etterledd i ord som
eplegele
kosmetisk middel som ligner
gelé
(1)
som etterledd i ord som
hårgele
brukt i overført betydning for å betegne svakhet
Eksempel
bli gelé i knærne
Artikkelside
fruktis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
is
(4)
av saft fra frukt
eller
bær
Artikkelside
bærsaus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
saus
(1)
laget av
bær
(
1
I
, 1)
Eksempel
på julaften spiser vi riskrem med bærsaus
Artikkelside
bærsanking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
sanke
bær
(
1
I
, 1)
;
bærplukking
Eksempel
leve av jakt, fiske og bærsanking
;
om høsten er det tid for bærsanking
Artikkelside
Nynorskordboka
145
oppslagsord
ikkje skjøne bæret
Tyding og bruk
ikkje forstå noko som helst
;
Sjå:
bær
Døme
elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende
;
dette skjønar eg ikkje bæret av
Artikkelside
bukketorn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
planta eller forvilla tornete busk i
søtvierfamilien
med fiolette blomstrar og raudgule bær
;
Lycium barbarum
Artikkelside
gojibær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet frå
(primært han)-kinesisk
Tyding og bruk
etande bær frå
bukketorn
, ofte brukt i tørka form
Døme
ha tørka gojibær i kaka
Artikkelside
fem
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
fim
(
m
)
;
truleg
samanheng
med
finger
Tyding og bruk
grunntalet 5
Døme
klokka er fem over ti
skulekarakteren 5
Døme
få 5 i norsk
Faste uttrykk
fem om dagen
mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
minst fem om dagen er ein god leveregel
gå fem på
(opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
juryen gjekk fem på
ikkje ta fem øre for
ikkje
unnsjå
(2)
, skamme seg eller vike tilbake for
han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
ikkje vere ved sine fulle fem
ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
ingen ved sine fulle fem ville seie ja
ta seg fem minutt
ta ein kort pause
ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside
hemte
hemta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heimta
,
av
heim
(
1
I)
;
same opphav som
hente
(
2
II)
Tyding og bruk
plukke
,
sanke
Døme
hemte bær
gripe, trive (etter)
Døme
han hemta etter bytta
Artikkelside
tøy
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tygi
‘reiskap, utrusting’
,
frå
lågtysk
;
same opphav som
tysk
Zeug
Tyding og bruk
vove stoff til klede
Døme
fint, grovt
tøy
;
kjøpe 2 m
tøy
til ny bukse
som etterledd i
bomullstøy
kjoletøy
kollektivt
:
klede
(
1
I
, 3)
som etterledd i
undertøy
yttertøy
emne
(
1
I)
,
to
(
2
II)
,
hått
Døme
det er godt
tøy
i han
(dårleg) folkeferd
;
pakk
som etterledd i
styggetøy
(bruks)ting,
reiskap
;
vare
(
1
I)
;
utstyr
, (ut)bunad,
utrusting
;
særleg
i
samansetningar
:
som etterledd i
dekkjetøy
fartøy
fyrtøy
glastøy
kjøkentøy
leiketøy
seletøy
skotøy
snakketøy
steintøy
sølvtøy
verktøy
rørt
eller
sylta bær
eller
frukt
som etterledd i
frysetøy
syltetøy
Artikkelside
heggebær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bær
(
1
I
, 1)
av hegg
Artikkelside
haustbær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
bær
(
2
II)
Tyding og bruk
om ku: som kalvar om hausten
Artikkelside
hegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
heggr
Tyding og bruk
busk
eller
tre i
rosefamilien
med kvite blomstrar med sterk ange og svarte bær
;
Prunus padus
Artikkelside
rognebær
,
raunebær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bær av
rogn
(
2
II)
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100