Avansert søk

34808 treff

Bokmålsordboka 15814 oppslagsord

rulle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rotula ‘lite hjul’

Betydning og bruk

  1. sylinderformet redskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Eksempel
    • langrennsløypene er kjørt opp med rulle
  2. redskap med valser til å glatte tøy med
  3. det å rulle rundt med kroppen
    Eksempel
    • mestre både forlengs og baklengs rulle

Faste uttrykk

  • full rulle
    full fart, full fres
    • i helgen blir det full rulle

rullator

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innretning med hjul til å støtte seg på når en går, hvis en er ustø eller dårlig til beins

rugge

verb

Opphav

norrønt rugga

Betydning og bruk

  1. bevege seg fram og tilbake på samme sted;
    sette i gyngende bevegelse;
    Eksempel
    • båten rugget;
    • sitte og rugge i stolen;
    • han har rugget barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    Eksempel
    • rugge en stein
  3. gå med voggende gange
    Eksempel
    • han rugget oppover bakken;
    • hun kom ruggende

rugekasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kasse til å ruge i
  2. i overført betydning: utklekkingsanstalt
    Eksempel
    • en rugekasse for nye forretningsideer

rovlyst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rov

Betydning og bruk

lyst til å gå på rov

rouge

substantiv hankjønn

Uttale

rusj

Opphav

fra fransk ‘rød’

Betydning og bruk

rødlig pudder eller krem brukt som sminke til kinnene

rotting

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk, fra malayisk; samme opprinnelse som rotang

Betydning og bruk

stengler av rotangpalme, blant annet brukt til flettverk i møbler;

rottefelle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. felle (1, 1) til å fange rotter i
  2. i overført betydning: farlig sted det er umulig å redde seg ut av

opprustning, opprusting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    økning av krigsberedskap, særlig gjennom anskaffelse av nye våpen
    Eksempel
    • opprustning og krig
  2. Eksempel
    • opprustning av tilbudet til de som reiser kollektivt
  3. i overført betydning: styrking
    Eksempel
    • det trengs en moralsk opprustning

-vis

adverb

Betydning og bruk

  1. etterledd brukt til å lage adverb av adjektiv;
  2. etterledd brukt til å lage adverb eller adjektiv av substantiv;

Nynorskordboka 18994 oppslagsord

ruste 2

rusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. førebu seg;
    utstyre
    Døme
    • vere godt rusta for ei oppgåve
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Døme
    • ruste ein hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
    • landet har forplikta seg til å ruste ned
  • ruste opp
    • byggje ut eller betre (vegnett, skular eller liknande)
      • ruste opp jernbanen
    • auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
      • stormaktene rustar opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengst;
      førebu seg
      • ruste seg til langferd
    • gjere seg klar til kamp;
      væpne seg
      • dei rusta seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • dei er rusta ut til utferd

rust 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med raud

Tyding og bruk

  1. raudbrunt belegg som blir avsett på overflata av jern når jernet reagerer med oksygen og vatn, og som kan føre til skade på jernet
    Døme
    • banke rust;
    • behandle ein bil mot rust
  2. plantesjukdom framkalla av rustsopp
    Døme
    • det er mykje rust på kornet i år
  3. hås, skurrande lyd
    Døme
    • han svarte med rust i målet

rural

adjektiv

Opphav

frå latin, av rus ‘landsbygd’

Tyding og bruk

som høyrer til på landsbygda;
motsett urban
Døme
  • rurale strøk;
  • rural bygdekultur

rundreise, rundreis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reise til ulike stader innanfor eit større område og med retur til utgangspunktet
Døme
  • ei rundreise på Grønland

rundhanda

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • kokken var rundhanda med smaksprøvene
  • brukt som adverb:
    • dei delte rundhanda ut fleire millionar til organisasjonen

rundfisk

substantiv hankjønn

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. tørrfisk som er sløgd, men ikkje flekt (2;
    til skilnad frå råskjer
  2. heil, usløgd fisk;
    Døme
    • levere frosen rundfisk til eit frysehotell

runde 2

runda

verb

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. gjere rund eller avrunda
    Døme
    • runde kantane
  2. gå i boge rundt noko
    Døme
    • runde eit gatehjørne;
    • båten runda odden;
    • runde ein motspelar
  3. passere eit høgt, rundt tal
    Døme
    • runde 50 år;
    • dyrehagen runda 600 000 gjester

Faste uttrykk

  • runde av
    • gjere rund
      • rekkverket vart runda av i enden
    • rekne om til nærmaste runde tal
      • runde av til 100 kr
    • avslutte ein aktivitet eller periode
      • sjå fram til å runde av ein travel sesong
  • runde ned
    redusere ein talverdi til nærmaste runde tal
  • runde opp
    auke ein talverdi til nærmaste runde tal

rundboge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

halvsirkelforma boge (i kvelv (1));
romansk boge;
til skilnad frå spissboge

rumpetroll

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

larve av frosk eller padde, med symjehale og gjeller som blir borte når ho går over til å leve på land

rumba

substantiv hankjønn

Opphav

frå spansk

Tyding og bruk

  1. latinamerikansk pardans med karakteristiske, rytmiske rørsler i hofta
  2. musikk til rumba (1)