Bokmålsordboka
rotting
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rotting | rottingen | rottinger | rottingene |
Opphav
gjennom nederlandsk fra malayisk; samme opprinnelse som rotangBetydning og bruk
spanskrør, blant annet brukt til flettverk i møbler