Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
322 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

kumulere

verb

Opphav

fra latin cumulare, av cumulus ‘haug, hop’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for å gi personstemme eller stemmetillegg
    Eksempel
    • kampanje for å kumulere kvinner i valget
  2. om legemidler og lignende: hope seg opp i organismen raskere enn det brytes ned og gi forgiftning
  3. i jus: slå sammen flere rettskrav til behandling i én sak
Artikkelside

legemsfornærmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: foreldet betegnelse for kroppskrenkelse
Artikkelside

legemsbeskadigelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: foreldet betegnelse for kroppsskade
Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • høre en bil komme
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    • være en del av;
      tilhøre (1)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    • passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre
Artikkelside

kravløs, kravlaus

adjektiv

Opphav

av krav (1

Betydning og bruk

  1. som krever lite;
    Eksempel
    • kravløs kjærlighet
  2. i jus: uten krav (1, 2)
Artikkelside

kroppsskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i jus: det å skade en annens kropp eller helse
    Eksempel
    • være siktet for grov kroppsskade
  2. skade på kroppen
    Eksempel
    • slippe fra ulykken med mindre kroppsskader
Artikkelside

kroppskrenkelse

substantiv hankjønn

kroppskrenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i jus: det å øve vold mot eller på annen måte krenke en person fysisk
Artikkelside

konkurrens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; samme opprinnelse som konkurrere

Betydning og bruk

  1. i jus: sammenfall av rettigheter knyttet til samme ting
  2. i jus: flere lovbrudd begått av samme person
Artikkelside

kontradiktorisk

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; av latin contradicere ‘si imot’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: som motsier eller utelukker hverandre;
    jamfør kontrær (1)
  2. i jus: som lar begge parter bli hørt før dom
    Eksempel
    • det kontradiktoriske prinsipp
Artikkelside

konneks

adjektiv

Opphav

av latin connexus

Betydning og bruk

i jus: som har sammenheng med noe annet
Eksempel
  • konnekse krav
Artikkelside

Nynorskordboka 175 oppslagsord

arbeidsrett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rett (2, 1) til arbeid
  2. rettsregel om arbeidstilhøve
  3. i jus: domstol som dømer i arbeidstvistar
Artikkelside

kroppsskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i jus: det å skade kropp eller helse til ein annan person
    Døme
    • vere sikta for kroppsskade
  2. skade på kroppen
    Døme
    • beinbrot og andre kroppsskader
Artikkelside

kroppskrenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: det å øve vald mot eller på annan måte krenkje ein person fysisk
Artikkelside

kontradiktorisk

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin contradicere ‘seie imot’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: som motseier eller utelukkar kvarandre;
    jamfør kontrær (1)
  2. i jus: som lèt begge partane bli høyrde før dom
    Døme
    • det kontradiktoriske prinsippet
Artikkelside

kontinental

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til eller kjem frå eit fastland, særleg det europeiske

Faste uttrykk

  • kontinental frukost
    lett morgonmåltid, vanlegvis med rista brød, søtt bakverk, syltetøy, kaffi eller te og jus
  • kontinentalt klima
    tørt klima;
    innlandsklima
    • den spanske høgsletta har kontinentalt klima
Artikkelside

konneksitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i jus: samanheng (1);
jamfør konneks
Artikkelside

kontinental frukost

Tyding og bruk

lett morgonmåltid, vanlegvis med rista brød, søtt bakverk, syltetøy, kaffi eller te og jus;
Artikkelside

konneks

adjektiv

Opphav

av latin connexus

Tyding og bruk

i jus: som har samanheng med noko anna
Døme
  • konnekse krav
Artikkelside

konfusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av confundere ‘blande, forvirre’

Tyding og bruk

  1. forvirring, virvar
  2. i jus: det at debitor og kreditor blir éin og same person
Artikkelside

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 6 av 18