Bokmålsordboka
kumulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kumulere | kumulerer | kumulerte | har kumulert | kumuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kumulert + substantiv | kumulert + substantiv | den/det kumulerte + substantiv | kumulerte + substantiv | kumulerende |
Opphav
fra latin cumulare, av cumulus ‘haug, hop’Betydning og bruk
- eldre betegnelse for å gi personstemme eller stemmetillegg
Eksempel
- kampanje for å kumulere kvinner i valget
- om legemidler og lignende: hope seg opp i organismen raskere enn det brytes ned og gi forgiftning
- i jus: slå sammen flere rettskrav til behandling i én sak