Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
587 treff

Bokmålsordboka 301 oppslagsord

være på parti med

Betydning og bruk

ha felles interesser med;
støtte;
Se: parti
Eksempel
  • jeg er på parti med deg
Artikkelside

parti

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, fra latin; beslektet med part

Betydning og bruk

  1. del av en helhet;
    begrenset område
    Eksempel
    • på toppen av haugen er det et flatt parti;
    • særlig i partiet rundt øynene minner hun om faren
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Eksempel
    • Leonores parti ble nydelig sunget
  3. varemengde
    Eksempel
    • et parti varer
  4. gruppe av personer med felles interesser og gjøremål
    Eksempel
    • våre politiske partier
  5. omgang i spill
    Eksempel
    • spille et parti sjakk;
    • vinne partiet
  6. Eksempel
    • hun er et godt parti;
    • gjøre et godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • ta parti
    velge standpunkt;
    være enig med en av partene
    • jeg vil ikke ta parti;
    • de tar parti for den svake part;
    • hun tok parti med ledelsen
  • være på parti med
    ha felles interesser med;
    støtte
    • jeg er på parti med deg
Artikkelside

hvordan

adverb

Opphav

av lavtysk wodan, av wo ‘hvordan’ og dan, beslektet med don ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. brukt til å innlede spørresetning: på hvilken måte;
    hvorledes, åssen
    Eksempel
    • hvordan gikk det med deg til eksamen?
    • hvordan redusere skadevirkningene?
  2. brukt som adjektiv i spørresetning: av hvilken art eller type
    Eksempel
    • hvordan er han?
    • hvordan er kostholdet ditt?
  3. brukt til å innlede en indirekte spørresetning
    Eksempel
    • hun spør hvordan han er;
    • jeg vet ikke hvordan det gikk til eksamen
Artikkelside

gro mose på

Betydning og bruk

være ubevegelig altfor lenge;
være utdatert eller preget av stillstand;
Se: mose
Eksempel
  • har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
  • et ord som det var begynt å gro mose på
Artikkelside

mukk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av mukke

Betydning og bruk

Eksempel
  • jeg vil ikke høre et mukk fra deg!
  • ikke skjønne et mukk
Artikkelside

mose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mosi; beslektet med myr

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for tre rekker (1 av små sporeplanter uten røtter og ledningsvev
    Eksempel
    • tette veggene med mose
  2. Eksempel
    • sette seg ned i den myke mosen

Faste uttrykk

  • gro mose på
    være ubevegelig altfor lenge;
    være utdatert eller preget av stillstand
    • har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
    • et ord som det var begynt å gro mose på
  • ugler i mosen
    (fra dansk, opprinnelig ‘ulver i myra’) noe mistenkelig;
    noe som ikke stemmer
Artikkelside

neimen

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt som overrasket utrop
Eksempel
  • neimen, er det deg!
Artikkelside

neste 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin proximus ‘den nærmeste’; av neste (2

Betydning og bruk

mest i religiøst språk: medmenneske
Eksempel
  • du skal elske din neste som deg selv
Artikkelside

nettvett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fornuftig oppførsel på internett (1);
jamfør fjellvett og sjøvett
Eksempel
  • du må bruke nettvett og være forsiktig med å gi fra deg personlige opplysninger på nettet
Artikkelside

misunne

verb

Betydning og bruk

ønske seg noe en annen har;
være bitter eller sjalu over at en annen har visse fordeler;
ikke unne
Eksempel
  • jeg misunner deg som har råd til å reise utenlands;
  • hun misunte dem den store hagen;
  • jeg misunner deg ikke den oppgaven
Artikkelside

Nynorskordboka 286 oppslagsord

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    • (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    • vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    • seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    • ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

melde ut

Tyding og bruk

Sjå: melde
  1. seie opp medlemskap
    Døme
    • ho melde seg ut av partiet;
    • dei vil melde landet ut av EU
  2. ikkje lenger vere ein del av
    Døme
    • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

morosam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som morar;
    lystig, artig, løyen, lattervekkjande, underhaldande
    Døme
    • ei morosam historie;
    • ei morosam bok;
    • morosame folk;
    • kva er det som er så morosamt med det?
    • det er morosamt å segle;
    • ha det morosamt
  2. Døme
    • det kunne vere morosamt å vite …
  3. Døme
    • det var morosamt å treffe deg!
Artikkelside

moro 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha det moro;
    • så moro!
  2. Døme
    • moro å vite
  3. Døme
    • det var moro å helse på deg
Artikkelside

hårfasong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte håret er klipt eller forma på;
Døme
  • den hårfasongen kler deg veldig godt
Artikkelside

håp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk hope

Tyding og bruk

  1. ynske eller tru på at noko godt blir røyndom;
    god sjanse;
    Døme
    • gje opp håpet;
    • setje sitt håp til nokon;
    • det finst ikkje håp for deg;
    • dei har eit håp om at behandlinga skal fungere
  2. person som ein ventar at skal gjere det bra;
    Døme
    • du er håpet vårt i konkurransen

Faste uttrykk

  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
Artikkelside

hårklipp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. klipping av hår (2)
    Døme
    • du treng ein hårklipp no
  2. Døme
    • den hårklippen kler deg
Artikkelside

note 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som note (1

Tyding og bruk

  1. i musikk: skriftteikn som syner høgda og lengda på ein tone
    Døme
    • spele etter notar;
    • syngje etter notar
  2. Døme
    • ta med deg notane dine

Faste uttrykk

  • gje inn etter notar
    skjelle grundig på
  • skjelle ut etter notar
    skjelle ettertrykkjeleg på
  • vere med på notane
    vere klar over situasjonen;
    vere innforstått med det som hender
Artikkelside

n-te, n.

adjektiv

Opphav

av n (2

Tyding og bruk

  1. i matematikk: som er rekkjetal til n;
    jamfør n (2, 1)
    Døme
    • høgje eit tal i n-te potens
  2. i overført tyding: som har høg, men ubestemt talverdi
    Døme
    • eg spør deg for n-te gong
Artikkelside

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
    Døme
    • helse med handa;
    • helse i handa;
    • dei helste kvarandre med ein klem;
    • helse ‘god kveld’;
    • han tok av lua og helste da han kom inn;
    • helse gjestene velkomne
  2. bere fram helsing
    Døme
    • eg skulle helse deg frå Ali;
    • hels heim!
    • du må helse alle kjende;
    • kan du helse henne og takke for lånet?
  3. i militæret: gjere honnør (2)
    Døme
    • soldaten helste med handa til lua
  4. Døme
    • du må kome innom og helse på oss ein dag;
    • i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
  5. ta imot
    Døme
    • mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

  • helse på nokon
    seie hei til nokon;
    presentere seg for nokon
    • eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside
Side 6 av 31