Avansert søk

124 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

v.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for vei, veien i adresser
Eksempel
  • Arne Garborgs v., Drammensv.

ulovlig

adjektiv

Uttale

også ulåˊv-

Betydning og bruk

ikke lovlig
Eksempel
  • en ulovlig demonstrasjon

U-dal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dal med U-formet tverrsnitt, utgravd av bre;
til forskjell fra V-dal

tyri

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tyr(v)i nøytrum; beslektet med tjære (1

Betydning og bruk

  1. død furuved som er gjennomtrukket av harpiks og terpentinstoffer og derfor brenner lett
  2. harpiks i død furuved

sirkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘liten ring’, av circus ‘krets’

Betydning og bruk

  1. (plan figur som begrenses av en) krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
    Eksempel
    • røre, forstyrre ens sirkler(etter Arkimedes) forstyrre en i noe en er svært opptatt med, komme inn på ens enemerker;
    • en (v)ond sirkeldet at to (eller flere) uheldige forhold, symptomereller lignendeforverrer hverandre
  2. Eksempel
    • de stod i en sirkel
  3. Eksempel
    • ferdes i de høyere sirkleri fornemme kretser;
    • lesesirkel, studiesirkel

siemens

substantiv hankjønn

Uttale

simens

Opphav

tysk etter W. v. Siemens, d 1892

Betydning og bruk

enhet for elektrisk ledningsevne, symbol S

samarskitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter den russiske gruvedirektøren V.E. Samarskij og av -itt

Betydning og bruk

svart, beklignende radioaktivt mineral

Q, q

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bokstaven q, brukt for k-lyd i fremmedord og eldre navn, særlig foran v-lyd (skrevet u)

rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

rabagast

substantiv hankjønn

Opphav

etter skuespillet Rabagas (1872) av V. Sardou

Betydning og bruk

vidløftig, fandenivoldsk person
Eksempel
  • i ungdommen var han en ordentlig rabagast

Nynorskordboka 64 oppslagsord

V5

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør V (3 i tyding 1

Tyding og bruk

i totalisatorspel: fem vinnarar
Døme
  • rett V5 frå Bjerke travbane

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
    forkorta v.
    Døme
    • stikke ut, byggje veg;
    • offentleg veg;
    • privat veg;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
    Døme
    • gå sin veggå bort;
    • leggje hindringar i vegenlage hindringar;
    • kva er i vegen?kva står på?
    • om reise eller liknande:
      • det bar(st) i veg(en);
      • kome seg i veg(en);
      • vere på veg heim;
      • følgje eit stykke på veg;
      • vere langt på veg samdemykje godt, stort sett samde;
      • noko på vegennokolunde;
      • vere tre månader på veggravid i tredje månad
  3. Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
    • i overført tyding:
      • gå vegen om departementet med ei sak;
      • nye vegar i politikken;
      • gå hin vegen medgå til atters med
  4. Døme
    • ha lang veg heim;
    • det er berre tida og vegensjå tid (1, 5);
    • sjå nokon på lang veg
  5. Døme
    • kledeveg;
    • matveg;
    • i den vegen er han greii så måte, i det stykket

Faste uttrykk

  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå i vegen
    vere til hinders
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • ikkje gå av vegen for
    jamvel (gjere noko kritikkverdig)
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast; mislykkast
  • ikkje vere av vegen
    vere bra, ha noko for seg
  • lage veg i vellinga
    få arbeidet unna, greie godt opp
  • leggje i veg
    fare av stad
  • på god veg
    i god framgang
  • rydde av vegen
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til vegar
    få tak i
  • ta på veg
    bli sint, fare opp (for noko)

V-dal

substantiv hankjønn

Opphav

av V (1

Tyding og bruk

dal med V-forma tverrsnitt, utgraven av ei elv, til skilnad frå U-dal

V-dag

substantiv hankjønn

Opphav

av V (3 i tyd 2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: dagen da krigen i Europa slutta, 8. mai 1945

V-bombe

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk V- for Vergeltung ‘gjengjeld’

Tyding og bruk

i andre verdskrigen: rakettbombetype som tyskarane tok i bruk i 1944

vanadium

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylatin, av norrønt Vanadís, eit anna namn på Frøya; jamfør van (1

Tyding og bruk

svært hardt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 23;
kjemisk symbol V; jamfør V (2, 1)

U-dal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dal med U-forma tverrsnitt, utgraven av ein bre, til skilnad frå V-dal

svalemark, svalemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

V-forma merke ytst i øyret på sau

spenning 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å spenne (IV og V)
Døme
  • spenning og sparking

sievert

substantiv hankjønn

Uttale

siˊv-

Opphav

etter namnet til den svenske fysikaren R.M. Sievert, 1896–1966

Tyding og bruk

måleining for verknaden av biologisk stråledose; symbol Sv
Døme
  • 1 sievert = 100 rem