Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
149 treff
Bokmålsordboka
96
oppslagsord
då
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
(
akr
)
dái
,
jamfør
norrønt
dá
nøytrum
‘dvale, ubevissthet’
;
beslektet
med
dø
Betydning og bruk
slekt av ettårige planter i
leppeblomstfamilien
med blomster i tette kranser, regnes ofte som ugress
;
Galeopsis
Artikkelside
heppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
happ
nøytrum
‘hell, lykke’
Betydning og bruk
hende seg, treffe til
Artikkelside
både
konjunksjon
Opphav
norrønt
bæði
‘begge ting, deler’,
nøytrum
av
báðir
Faste uttrykk
både … og …
brukt for å uttrykke at utsagnet gjelder begge leddene som de to konjunksjonene binder sammen
;
så vel … som …
;
ikke bare …, men også …
både barn og voksne
;
jeg både lo og gråt
;
få i både pose og sekk
Artikkelside
følge
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fylgi
nøytrum
;
av
følge
(
3
III)
Betydning og bruk
det å
følge
(
3
III
, 1)
(hverandre)
;
samvær
,
lag
(5)
Eksempel
vi slår følge hjem hver dag
;
takk for følget!
person eller personer som følger noe, noen eller hverandre
Eksempel
det kommer et
følge
;
være i kongens
følge
som etterledd i ord som
brudefølge
likfølge
reisefølge
Faste uttrykk
ha fast følge
være i et
forhold
(3)
;
være
kjæreste
holde følge
holde samme fart eller nivå
holde følge med konkurrentene
i flokk og følge
mange sammen
;
i store mengder
strømme til i flokk og følge
;
barna gikk i flokk og følge
Artikkelside
gult
substantiv
intetkjønn
Opphav
opprinnelig
nøytrum
av
gul
Betydning og bruk
gul farge
Eksempel
gå i gult
;
kle gult
Artikkelside
grått
substantiv
intetkjønn
Opphav
nøytrum
av
grå
Betydning og bruk
grå farge
;
gråfarge
Eksempel
du kler
grått
Artikkelside
grønt
substantiv
intetkjønn
Opphav
nøytrum
av
grønn
Betydning og bruk
grønnfarge
Eksempel
et antrekk i
grønt
;
merke med grønt, gult og rødt
grønne planter
;
grønt løv
Eksempel
pynte med
grønt
;
et villniss av vinranker og frodig grønt
grønnsaker
Eksempel
frukt og grønt
;
økologisk grønt
Artikkelside
ynde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
yndi
nøytrum
‘glede’
Betydning og bruk
yndig utseende
eller
vesen
Eksempel
ynden
hos et lite barn
;
ynden
i et rolig landskap
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vár
nøytrum
Betydning og bruk
i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
Eksempel
sen, tidlig
vår
;
om
våren
;
i fjor
vår
;
til
våren
;
lengte etter
våren
;
det gikk både vinter og
vår
–
svært lang tid ; se
vinter
(1)
i astronomi
: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C
Faste uttrykk
i vår, våres
denne våren, sist vår
Artikkelside
visst
adverb
Opphav
nøytrum
av
viss
(
1
I)
Betydning og bruk
trykklett:
antakelig
,
trolig
,
ventelig
Eksempel
det var
visst
i fjor
;
det er
visst
sant
trykksterkt: helt sikkert
Eksempel
nei
visst
!
ja
visst
!
visst
er det sant
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
mang ein
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
mangr
og
III ein
Tyding og bruk
ei(n)
eller
eitt av fleire
Døme
det hende mang ein gong
;
mang ein dag
;
vi har hatt mang ei triveleg stund
;
han har teke mangt eit tungt tak
i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
Døme
mangt og mykje
;
mangt anna
;
ha mangt å lære
i
fleirtal
: talrike, atskillege, ikkje så få
Døme
mange gonger, år
;
mange andre
mykje
(
1
I)
mange pengar
;
mange takk!
substantiv
:
vi vart mange til bords
Artikkelside
frost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
frost
nøytrum
;
samanheng
med
fryse
(
2
II)
Tyding og bruk
temperatur under 0 °C
;
særleg
om temperatur i luft, vegetasjon
eller
i bakken
;
temperatur da vokstrar frys
eller
tek skade
Døme
potetene toler ikkje frost
;
det var frost i natt
;
vere ute i frost og sno
som etterledd i ord som
nattefrost
rimfrost
frosen mark
;
tele
(
2
II)
Døme
kome frost i jorda
;
køyre på frosten
forfrysing
,
frostskade
kuldekjensle i
eller
på kroppen
Døme
han fekk frost i seg der han stod
;
skjelve av frost
i
overført tyding
:
kulde
(2)
, avvising
Døme
det var frost i blikket
Artikkelside
frist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
frest
nøytrum
Tyding og bruk
tidsrom som noko må gjerast i
Døme
ha frist til 1. mai
;
du skal få ei vekes frist
;
dei sette ein kort frist
tidspunkt som noko må gjerast innan
Døme
fristen for innlevering er sett til måndag
;
levere innan fristen
Artikkelside
forelder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
forellrar
maskulinum
fleirtal
,
forellri
nøytrum
kollektivt
‘forfedrar, forgjengar’,
opphavleg
med
tyding
‘dei eldre før oss’
Tyding og bruk
mor
eller
far til barn
;
særleg
brukt i
fleirtal
: mor og far
Døme
miste ein forelder
;
foreldre og barn
;
lære av foreldra sine
Artikkelside
finsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
finsk
(
2
II)
Tyding og bruk
finsk-ugrisk
(
2
II)
språk hovudsakleg brukt i Finland
Døme
ei bok på finsk
;
lære finsk
brukt i nøytrum
snakke eit godt finsk
Artikkelside
feitt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg nøytrum av
feit
Tyding og bruk
organisk stoff av
glyserol
og
feittsyrer
;
feittstoff
Døme
animalsk og vegetabilsk feitt
;
mjølk med 3,5 % feitt
;
få feitt på kroppen
feitt
(1)
i fast
eller
flytande form til næringsmiddel
eller
teknisk bruk
Døme
steikje i feitt
;
smørje med feitt
Faste uttrykk
steikje i sitt eige feitt
bli ramma av eigne tiltak
vere eitt feitt
kome ut på eitt
;
vere hipp som happ
Artikkelside
drit
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drit
nøytrum, av
drítr
‘skit, skam’
;
av
drite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller
ekskrement
frå menneske eller dyr
;
skit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
moke driten i fjøset
noko som er
umoralsk
eller
uynskt
Døme
det finst så mykje drit på internett
noko som er
skite
;
smuss
,
møk
(2)
Døme
støv og drit på golvet
person som har gjort noko gale, og som ein ikkje liker
;
dritsekk
Døme
ho er ein drit
Faste uttrykk
ikkje ein drit
ikkje i det heile teke
;
ikkje nokon ting
;
ingenting
(
2
II)
eg ser ikkje ein drit
kaste drit på
snakke fornærmande eller nedsetjande om eller til
kaste drit på motstandaren
noko drit
noko negativt eller uynskt
;
herk
for noko drit!
tap er noko drit!
dette vêret er noko drit!
slengje drit
snakke fornærmande eller nedsetjande
dei slengde drit til læraren
;
ingen skal få slengje drit om far min!
Artikkelside
blom
2
II
,
blome
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blóm
nøytrum og
blómi
maskulinum
Tyding og bruk
plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta
;
blomster
(1)
Døme
ei plante med vakre raude blomar
;
eit tre med velduftande blomar
plante med ein eller fleire
blomar
(
2
II)
og ikkje trevoren stengel
;
blomster
(2)
Døme
det veks blomar i hagen
;
kjøpe blomar til morsdagen
ting eller figur som liknar på ein
blom
(
2
II
, 1)
Døme
ei festdrakt med broderte blomar
;
eit smykke med ein blome av sølv
det å
bløme
(1)
;
bløming
særleg
i bunden form
eintal
: det beste, gjævaste
eller
venaste av noko
Døme
samle blomen av ungdomen vår
Faste uttrykk
i blom
med utsprotne blomar
;
i bløming
solsikkene står i blom
seie det med blomar
uttrykkje beundring, ros, takk
eller liknande
ved å gje blomar
slå ut i full blom
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside
bene
,
benelde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
berendi
femininum
eller
nøytrum ‘skapning som kan bere’
Tyding og bruk
særleg på kyr: ytre fødselsdelar på hodyr
Artikkelside
asyl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
asyˊl
Opphav
av
gresk
asylon
, opphavleg nøytrum av
asylos
‘ukrenkjeleg’
Tyding og bruk
fristad
, tilfluktsstad
Døme
leve i asyl
;
stilla er mitt asyl
opphaldsløyve
med garanti mot å bli sendt ut som flyktningar kan søkje om og bli innvilga i ein annan stat
Døme
politisk asyl
;
få innvilga asyl på humanitært grunnlag
;
søkje om asyl
eldre nemning for psykiatrisk sjukehus
Døme
hamne på asylet
;
få pleie på asyl
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100