Bokmålsordboka
heppe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heppe | hepper | heppa | har heppa | hepp! |
| heppet | har heppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| heppa + substantiv | heppa + substantiv | den/det heppa + substantiv | heppa + substantiv | heppende |
| heppet + substantiv | heppet + substantiv | den/det heppede + substantiv | heppede + substantiv | |
| den/det heppete + substantiv | heppete + substantiv | |||
Opphav
av norrønt happ nøytrum ‘hell, lykke’Betydning og bruk
hende seg, treffe til