Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
790 treff

Bokmålsordboka 362 oppslagsord

mulig

adjektiv

Opphav

norrønt mǫguligr, av lavtysk mogelik, av mogen ‘kunne, måtte’; beslektet med måtte

Betydning og bruk

  1. som lar seg gjøre eller gjennomføre
    Eksempel
    • det er ikke mulig å høre noe;
    • det er teknisk mulig;
    • det er ikke mulig for meg nå;
    • vi må ordne det så snart som mulig;
    • jeg gjør helst så lite som mulig i ferien;
    • han strekker seg så langt som mulig for å få det til;
    • vi reiser med minst mulig bagasje
  2. som kan hende eller tenkes
    Eksempel
    • det er mulig at jeg kommer en tur;
    • det er mulig, men ikke sannsynlig;
    • lamper i alle mulige varianter;
    • han spiser nesten alt mulig;
    • nei, dette kan ikke være mulig!
  3. Eksempel
    • en mulig kjøper;
    • en mulig forklaring
Artikkelside

li 2

verb

Opphav

norrønt líða

Betydning og bruk

  1. være kommet til et visst punkt
    Eksempel
    • det lir mot kveld;
    • du kan plante løkene når det lir på høsten
  2. være langt framskredet;
    nærme seg slutten
    Eksempel
    • dagen lir;
    • det led mot slutten med henne

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jevnt framover (mot et visst tidspunkt)
    • det lakker og lir mot jul
Artikkelside

leve 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ønske om et godt og langt liv
Eksempel
  • avslutte talen med et leve for jubilanten
Artikkelside

lespe

verb

Opphav

jamfør engelsk lisp; lydord

Betydning og bruk

uttale s-lyden med tungespissen for langt fram mot tennene, slik at lyden blir mindre skarp
Artikkelside

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside

lerret

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lérept, av lín og rept ‘klede’

Betydning og bruk

  1. glatt, umønstrete (bomulls)tøy i toskaftsbinding
  2. stykke av lerret (1)
    Eksempel
    • male på lerret
  3. stor, hvit flate som en kan vise film, bilder eller tekst på, opprinnelig laget av lerret (1)

Faste uttrykk

  • det hvite lerretet
    film (1)
    • det er hennes debut på det hvite lerretet
  • det store lerretet
    kino
    • filmen egner seg bedre på det store lerretet enn på tv
  • et langt lerret å bleke
    et langdrygt arbeid
  • feste noe til lerretet
    gjengi noe som maleri
Artikkelside

myrsnipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av myr

Betydning og bruk

  1. gråbrun, spraglete vadefugl med langt nebb i snipefamilien;
    Calidris alpina
  2. i overført betydning: person som synes best om egne barn
    Eksempel
    • hun er en ordentlig myrsnipe
Artikkelside

nok er nok

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe er i ferd med å gå for langt;
Se: nok
Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lavtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkelig’

Betydning og bruk

  1. som er tilstrekkelig i mengde, omfang, grad eller lignende
    Eksempel
    • han har penger nok;
    • de har ikke nok mat;
    • nå har vi arbeidet nok for i dag;
    • bare det beste er godt nok;
    • det er nok av dem som ville ta imot et slikt tilbud
  2. som har nådd grensen for det akseptable
    Eksempel
    • nei, nå får det være nok!
    • de har skrevet nok tull
  3. brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet;
    antakelig, trolig;
    Eksempel
    • det går nok bra;
    • jeg må nok gå nå;
    • han er nok trøtt, stakkar
  4. brukt med foranstilt adjektiv for å uttrykke en vurdering av innholdet i en setning eller av en nevnt hendelse eller person
    Eksempel
    • jordskjelvet var riktig nok ikke like intenst hele tiden;
    • saken er naturlig nok en stor belastning;
    • noen tyr, idiotisk nok, til vold

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mye av noe at en blir lei av det
    • jeg har fått nok av slike mennesker
  • ikke nok med
    brukt for å uttrykke at det kommer noe i tillegg til det nevnte (som er minst like vesentlig, sjokkerende eller lignende)
    • ikke nok med at han lyver, han stjeler også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykke at noe er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkelig om den saken
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
Artikkelside

nittiår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form flertall: alder fra og med 90 til og med 99 i en persons liv
    Eksempel
    • en kvinne i nittiårene kjørte bilen;
    • hun er langt oppe i 90-årene
  2. i bestemt form flertall: årene fra og med 90 til og med 99 i et århundre
    Eksempel
    • malerkunsten i nittiårene;
    • etter en god periode midt i 90-årene
Artikkelside

Nynorskordboka 428 oppslagsord

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opphavleg komparativ av ná-; jamfør nærmare (2 og nærmast

Tyding og bruk

  1. ikkje langt borte;
    tett attmed
    Døme
    • dei bur nær byen;
    • øya låg nær land;
    • enden er nær
  2. intimt, tett
    Døme
    • ho er nær knytt til faren;
    • dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla;
    • ho stod den avlidne nær
  3. Døme
    • ho tener nær ein million i året;
    • han hadde nær forsnakka seg

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    overalt, fleire stader
    • det kom gjester frå fjern og nær;
    • dei sendte brev til fjern og nær
  • liggje nær
    vere naturleg (3) eller rimeleg;
    vere nærliggjande (2)
    • det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
  • nær på
    nesten, bortimot;
    på nippen til
    • det hadde nær på gått gale;
    • tene nær på 90 kroner timen;
    • vere nær på å gjere ein handel
  • nær sagt
    nesten;
    så å seie
    • han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv;
    • dei kunne gjere nær sagt alt
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • på éin/eitt nær
    med eitt unntak
    • alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen;
    • på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
  • så nær som
    unnteke
    • dei var der alle så nær som den yngste sonen
  • ta seg nær av
    bli lei for;
    sørgje over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/kome/gå nokon for nær
    fornærme eller krenkje nokon
Artikkelside

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Tyding og bruk

(i) lang tid
Døme
  • vare lenge;
  • det er lenge å vente;
  • lenge før;
  • lenge etter;
  • dei har ikkje vore her på lenge;
  • for lenge sidan;
  • dei venta både lenge og vel

Faste uttrykk

  • ha lenge att/igjen
    ha lang tid att å leve
    • han har ikkje lenge att
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
Artikkelside

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg høgare enn ein annan;
    motsett nede (1)
    Døme
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • oppe under mønet;
    • her oppe;
    • eit vindauge langt oppe på veggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
    Døme
    • langt oppe på rangstigen;
    • ho var godt oppe i 30-åra
  3. ståande
    Døme
    • han datt, men var snart oppe att
  4. stått opp frå senga;
    ikkje i seng
    Døme
    • vere tidleg oppe om morgonen;
    • dei sit lenge oppe om kvelden
  5. inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
    Døme
    • oppe i eit fat
  6. Døme
    • døra stod oppe
  7. på ein stad lenger framme
    Døme
    • stå oppe ved scena
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Døme
    • oppe i dalen;
    • bu oppe i Finnmark
  9. til drøfting eller handsaming
    Døme
    • saka har ikkje vore oppe ennå
  10. involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
    Døme
    • vere oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i arbeidet;
    • partiet er oppe i ein krevjande situasjon
  11. på eit normalt (godt) nivå;
    ved like
    Døme
    • halde folketalet oppe;
    • halde interessa oppe;
    • dei heldt motet oppe
  12. i funksjon
    Døme
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
Artikkelside

nær 1

adjektiv

Opphav

same opphav som nær (2

Tyding og bruk

  1. som er like ved;
    som ikkje er langt unna
    Døme
    • dei var nære grannar;
    • på nært hald;
    • i nær framtid
  2. Døme
    • ein nær ven;
    • det er eit nært forhold mellom dei;
    • han har nær kjennskap til miljøet
Artikkelside

melde pass

Tyding og bruk

Sjå: pass
  1. i kortspel: seie frå om at ein ikkje har noka melding
  2. gje opp;
    Døme
    • ho måtte melde pass for sine langt meir rutinerte konkurrentar
Artikkelside

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av passe (3

Faste uttrykk

  • melde pass
    • i kortspel: seie frå om at ein ikkje har noka melding
    • gje opp;
      kapitulere (2)
      • ho måtte melde pass for sine langt meir rutinerte konkurrentar
Artikkelside

pari 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

av pari (2

Tyding og bruk

verdi av mynt eller verdipapir lik pålydande verdi
Døme
  • krona var nesten oppe i pari

Faste uttrykk

  • over pari
    • over pålydande verdi
      • obligasjonane er langt over pari
    • over gjennomsnittet
      • handballkampen var over pari
  • under pari
    • under pålydande verdi
      • krona var komen like under pari
    • dårlegare enn vanleg
      • laget var mange hakk under pari
Artikkelside

over pari

Tyding og bruk

Sjå: pari
  1. over pålydande verdi
    Døme
    • obligasjonane er langt over pari
  2. over gjennomsnittet
    Døme
    • handballkampen var over pari
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna;
    av stad, av garde; til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • bort i alle vegger
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • bort i hør og heim
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside

toppen av isfjellet

Tyding og bruk

det vesle som er synleg, eller som er kjent av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent;
Sjå: isfjell
Artikkelside
Side 5 av 43