Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

prefektur

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. embete eller tjeneste som en prefekt er satt til å administrere
  2. område som en prefekt administrerer
Artikkelside

fratredelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å slutte i eller bli avsatt fra et embete eller en stilling;
Artikkelside

forfremme

verb

Opphav

fra eldre dansk; av for- (2 og fremme (2

Betydning og bruk

gi høyere rang;
ansette i høyere embete eller stilling
Eksempel
  • sersjanten ble forfremmet til fenrik
Artikkelside

erkebispestol, erkebispstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

dimisspreken

substantiv hankjønn

Opphav

førsteledd forkorting for dimisjon

Betydning og bruk

om eldre forhold: prøvepreken som en teologisk kandidat måtte holde for å få embete
Artikkelside

demisjonere

verb

Uttale

demisjoneˊre

Betydning og bruk

eldre betegnelse for å gå frivillig fra regjeringspost eller annet embete (1)
Artikkelside

demisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk se démettre ‘gå av, fjerne seg’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for frivillig søknad om avskjed fra regjeringspost eller annet embete (1);
Artikkelside

dekanat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ledelsen av et fakultet på universitet eller høyskole
    Eksempel
    • dekanatet støttet forslaget
  2. embete eller stilling som dekan;
    jamfør professorat
Artikkelside

decharge

substantiv hankjønn

Uttale

desjaˊrsj

Opphav

fra fransk ‘avlastning’

Betydning og bruk

(vedtak om) fritak for ansvar for den måten en har forvaltet et embete eller utført et oppdrag på
Eksempel
  • årsmøtet gav styret decharge
Artikkelside

benefisert

adjektiv

Opphav

av foreldet benefisere, av latin benefacere ‘gjøre godt’

Faste uttrykk

  • benefisert gods
    om eldre forhold: jordeiendom som fra gammelt av lå under et (geistlig) embete
  • benefisert sak
    i jus: en sak der det offentlige gir fri sakførsel
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

simoni

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin av Simon, trollmannen i Apostelgjerningane 8,18-24 som ville kjøpe av Peter evna til å gje Den heilage ande

Tyding og bruk

(ulovleg) kjøp og sal av geistlege embete
Artikkelside

prefektur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. embete eller teneste som ein prefekt er sett til å administrere
  2. område som ein prefekt administrerer
  3. bygning der ein prefekt har kontora sine (og bur)
Artikkelside

prebende

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin praebere ‘yte’

Tyding og bruk

  1. inntekt av kyrkjeleg jordegods lagd til eit alter i ei domkyrkje;
    underhald (2) av geistlege frå eit slikt jordegods
  2. embete knytt til slik inntekt
Artikkelside

erkebispestol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jamfør stol (2)
Artikkelside

dimisspreike

substantiv hokjønn

Opphav

førsteledd forkorting av dimisjon

Tyding og bruk

om eldre forhold: prøvepreike som ein teologisk kandidat måtte halde for å få embete
Artikkelside

dignitar, dignitær

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dignus ‘verdig’

Tyding og bruk

person i høgt embete i stat, kyrkje eller ved hoff;
Artikkelside

demisjonere

demisjonera

verb

Uttale

demisjoneˊre

Tyding og bruk

eldre nemning for å gå frivillig frå regjeringspost eller anna embete (1)
Artikkelside

demisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk se démettre ‘gå av, fjerne seg’

Tyding og bruk

eldre nemning for frivillig søknad om avskjed frå regjeringspost eller anna embete (1);
Artikkelside

decharge

substantiv hankjønn

Uttale

desjarˊsj

Opphav

frå fransk ‘avlasting’

Tyding og bruk

(vedtak om) fritak for ansvar for viset ein har forvalta eit embete eller utført eit oppdrag på
Døme
  • årsmøtet gav styret decharge
Artikkelside

cand.

forkorting

Uttale

kann; kand

Opphav

forkorting for latin candidata eller candidatus ‘søkjar, kandidat’, av candida ‘kvit’ (søkjarar til romerske embete var kledde i kvitt)

Tyding og bruk

første del av nemninga på ei akademisk grad, der siste delen oftast viser fagområde; jamfør kandidat (2)
Artikkelside
Side 5 av 6