Avansert søk

114 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

prefektur

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. embete eller tjeneste som en prefekt er satt til å administrere
  2. område som en prefekt administrerer

fratredelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å slutte i eller bli avsatt fra et embete eller en stilling;

forfremme

verb

Opphav

fra eldre dansk; av for- (2 og fremme (2

Betydning og bruk

gi høyere rang;
ansette i høyere embete eller stilling
Eksempel
  • sersjanten ble forfremmet til fenrik

erkebispestol, erkebispstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dimisspreken

substantiv hankjønn

Opphav

førsteledd forkorting for dimisjon

Betydning og bruk

om eldre forhold: prøvepreken som en teologisk kandidat måtte holde for å få embete

demisjonere

verb

Uttale

demisjoneˊre

Betydning og bruk

eldre betegnelse for å gå frivillig fra regjeringspost eller annet embete (1)

demisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk se démettre ‘gå av, fjerne seg’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for frivillig søknad om avskjed fra regjeringspost eller annet embete (1);

dekanat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ledelsen av et fakultet på universitet eller høyskole
    Eksempel
    • dekanatet støttet forslaget
  2. embete eller stilling som dekan;
    jamfør professorat

decharge

substantiv hankjønn

Uttale

desjaˊrsj

Opphav

fra fransk ‘avlastning’

Betydning og bruk

(vedtak om) fritak for ansvar for den måten en har forvaltet et embete eller utført et oppdrag på
Eksempel
  • årsmøtet gav styret decharge

benefisert

adjektiv

Opphav

av foreldet benefisere, av latin benefacere ‘gjøre godt’

Faste uttrykk

  • benefisert gods
    om eldre forhold: jordeiendom som fra gammelt av lå under et (geistlig) embete
  • benefisert sak
    i jus: en sak der det offentlige gir fri sakførsel

Nynorskordboka 57 oppslagsord

simoni

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin av Simon, trollmannen i Apostelgjerningane 8,18-24 som ville kjøpe av Peter evna til å gje Den heilage ande

Tyding og bruk

(ulovleg) kjøp og sal av geistlege embete

prefektur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. embete eller teneste som ein prefekt er sett til å administrere
  2. område som ein prefekt administrerer
  3. bygning der ein prefekt har kontora sine (og bur)

prebende

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin praebere ‘yte’

Tyding og bruk

  1. inntekt av kyrkjeleg jordegods lagd til eit alter i ei domkyrkje;
    underhald (2) av geistlege frå eit slikt jordegods
  2. embete knytt til slik inntekt

erkebispestol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jamfør stol (2)

dimisspreike

substantiv hokjønn

Opphav

førsteledd forkorting av dimisjon

Tyding og bruk

om eldre forhold: prøvepreike som ein teologisk kandidat måtte halde for å få embete

dignitar, dignitær

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dignus ‘verdig’

Tyding og bruk

person i høgt embete i stat, kyrkje eller ved hoff;

demisjonere

demisjonera

verb

Uttale

demisjoneˊre

Tyding og bruk

eldre nemning for å gå frivillig frå regjeringspost eller anna embete (1)

demisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk se démettre ‘gå av, fjerne seg’

Tyding og bruk

eldre nemning for frivillig søknad om avskjed frå regjeringspost eller anna embete (1);

decharge

substantiv hankjønn

Uttale

desjarˊsj

Opphav

frå fransk ‘avlasting’

Tyding og bruk

(vedtak om) fritak for ansvar for viset ein har forvalta eit embete eller utført eit oppdrag på
Døme
  • årsmøtet gav styret decharge

cand.

forkorting

Uttale

kann; kand

Opphav

forkorting for latin candidata eller candidatus ‘søkjar, kandidat’, av candida ‘kvit’ (søkjarar til romerske embete var kledde i kvitt)

Tyding og bruk

første del av nemninga på ei akademisk grad, der siste delen oftast viser fagområde; jamfør kandidat (2)