Bokmålsordboka
dimisspreken
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dimisspreken | dimissprekenen | dimissprekener | dimissprekenene |
Opphav
førsteledd forkorting for dimisjonBetydning og bruk
om eldre forhold: prøvepreken som en teologisk kandidat måtte holde for å få embete