Bokmålsordboka
demisjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en demisjon | demisjonen | demisjoner | demisjonene |
Opphav
av fransk se démettre ‘gå av, fjerne seg’Betydning og bruk
eldre betegnelse for frivillig søknad om avskjed fra regjeringspost eller annet embete (1);