Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
112 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

skjørt

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk schorte; samme opprinnelse som skjorte

Betydning og bruk

  1. kvinneplagg som henger løst fra livet og nedover, stakk
    Eksempel
    • holde i skjørtene til mor;
    • underskjørt, draktskjørt
  2. Eksempel
    • han blir blank i øynene bare han ser et skjørt
  3. i teknisk språk: nedhengende konstruksjon som minner om skjørt (1);
    konstruksjon som monteres som beskyttelse utenpå noe
    Eksempel
    • et skjørt rundt boreskaftet skal fange opp eventuelle gassutstrømninger – på oljeboringsplattform
Artikkelside

skinne 2

verb

Opphav

norrønt skína

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snøfjella skinte i sola;
    • øynene hennes skinte;
    • sola, månen skinner
    • som adverb i presens partisipp:
      • skinnende ren;
      • en skinnende blank bil
  2. Eksempel
    • trykken skinner gjennom papiret

Faste uttrykk

  • skinne gjennom
    også: være merkbar
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside

ferniss

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk vernis; av middelalderlatin veronix

Betydning og bruk

  1. olje eller lakk som gir en blank overflatehinne
    Eksempel
    • bruke ferniss for å framheve strukturen i maleriet og gi glans
  2. i overført betydning: overflatisk glans, fin overflate;
    ytre lag som skjuler det egentlige innholdet
    Eksempel
    • trenge bak fernissen;
    • skrape i fernissen av suksess;
    • en fin ferniss endrer ingenting
Artikkelside

edelgran

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

eviggrønt bartre i furufamilien med flate nåler med blank overside og to lyse striper på undersiden;
Abies alba
Eksempel
  • mange vil heller ha edelgran enn vanlig gran til juletre
Artikkelside

burmeser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. katt med kort, blank pels og gule øyne, av en rase som stammer fra Thailand
Artikkelside

blinke 1

verb

Opphav

av blink (1; beslektet med blank

Betydning og bruk

sette merke på tre som skal hogges
Eksempel
  • være i skogen og blinke

Faste uttrykk

  • blinke ut
    • velge ut og sette merke på tre som skal hogges
    • i overført betydning: peke ut til en bestemt oppgave
      • blinke ut kandidater;
      • han var blinket ut som ny leder
Artikkelside

blankvers

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk blank verse ‘tomt (urimet) vers’

Betydning og bruk

femfotet jambisk versemål uten rim
Artikkelside

blankpusse

verb

Opphav

av blank

Betydning og bruk

  1. pusse blank
    • brukt som adjektiv
      • blankpussede sko
  2. i overført betydning: pynte på;
    gjøre tydeligere
    Eksempel
    • blankpusse gamle idealer;
    • blankpusse partiprofilen
Artikkelside

blankis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blank (2), glatt is
Eksempel
  • det er bare blankisen;
  • mildværet laget blankis på veiene
Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

glasvoren

adjektiv

Tyding og bruk

liksom glas;
gjennomsiktig, blank;
Døme
  • ei glasvoren hinne;
  • eit glasvore blikk
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

  1. fylt av glede;
    i godlag, munter, tilfreds
    Døme
    • vere glad og tilfreds;
    • bli glad for noko;
    • ikkje ha ein glad dag meir;
    • eg er glad det er over;
    • eg er like glad anten det går slik eller slik;
    • glade røyster;
    • ikkje sjå glad ut;
    • eg er glad for at …
  2. som kvikkar opp
    Døme
    • glade fargar

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er heilt ufornuftig
  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere glad i
    setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
  • vere glad til
    måtte seie seg tilfreds
Artikkelside

ferniss

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk vernis; av mellomalderlatin veronix

Tyding og bruk

  1. olje eller lakk som størknar og gjev ei blank, dekkjande hinne
    Døme
    • tynne fernissen før bruk;
    • leggje ferniss på måleriet
  2. i overført tyding: overflatisk glans, fin overflate;
    ytre lag som løyner det eigenlege innhaldet
    Døme
    • skrape i fernissen for å få fram dei faktiske meiningane;
    • skjule seg bak ein ferniss av gode manerar
Artikkelside

edelgran

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eviggrønt bartre i furufamilien med flate nåler med blank overside og to lyse striper på undersida;
Abies alba
Døme
  • mange vil ha edelgran til jul
Artikkelside

burmesar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. katt med kort, blank pels og gule auge, av ein rase som stammar frå Thailand
Artikkelside

bordflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

den øvste, flate delen på eit bord;
Døme
  • ei blank bordflate
Artikkelside

bone

bona

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gjere ei flate blank med å gni inn med særskild voks eller væske
Døme
  • bone golv
Artikkelside

blåis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

glatt, blank is utan snø;
Døme
  • breen ligg med bar blåis
Artikkelside

blåblank

adjektiv

Tyding og bruk

blåleg og skinande blank
Døme
  • blåblank sjø
Artikkelside

blinke 1

blinka

verb

Opphav

av blink (2; samanheng med blank

Tyding og bruk

setje merke på tre som skal hoggast
Døme
  • vere i skogen og blinke

Faste uttrykk

  • blinke ut
    • velje ut og setje merke på tre som skal hoggast
    • i overført tyding: sjå seg ut, velje ut til ei viss oppgåve
      • blinke ut tre kandidatar
Artikkelside
Side 5 av 6