Bokmålsordboka
blankis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en blankis | blankisen | blankiser | blankisene |
Betydning og bruk
blank (2), glatt is
Eksempel
- det er bare blankisen;
- mildværet laget blankis på veiene