Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
134 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
vaskerom
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rom med utstyr til vasking
Eksempel
bad og
vaskerom
vegg i vegg
Artikkelside
vannklosett
,
vassklosett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
;
se
WC
(
1
I)
Betydning og bruk
klosett med spyleanordning
;
til forskjell fra
tørrklosett
Eksempel
bad og
vannklosett
Artikkelside
unnbe
verb
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
undan
;
jamfør
unna
Betydning og bruk
refleksivt
: be om å få slippe, unnslå seg
Eksempel
de bad om et lite bidrag, men han unnbad seg
Artikkelside
tyrkisk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder Tyrkia og tyrkere
Faste uttrykk
tyrkisk bad
varmluftbad i tørr luft,
til forskjell fra
dampbad
Artikkelside
toroms
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som består av to rom utenom bad og eventuelt kjøkken
Eksempel
toroms
leilighet
Artikkelside
terme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
gresk
‘varme’
Betydning og bruk
mest i
flertall
:
om
eldre
forhold
: offentlig bad i Romerriket og antikkens Hellas
Eksempel
Caracallas
termer
varm kilde, mineralsk kilde med en naturlig temperatur på 20–50 °C
Artikkelside
svale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
sval
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre sval, kjøle
Eksempel
en liten bris svalte behagelig
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
et
svalende
bad
;
en
svalende
leskedrikk
Artikkelside
skumbad
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skum
(
1
I)
Betydning og bruk
bad i skummende såpeløsning
Artikkelside
skjærtorsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skíriþórsdagr
, av
skíra
‘rense’, fordi en på denne dagen endte fasten med et bad
Betydning og bruk
siste torsdag før påskedag
Artikkelside
sjel
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
gammellavtysk
,
eller
gammelfrisisk
;
trolig
beslektet
med
norrønt
sál
‘sjel’
Betydning og bruk
åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville, menneskets indre, sinn, hug
Eksempel
være syk både på kropp og
sjel
;
få ro i
sjelen
;
han bad i sin
sjel
om at det måtte gå godt
;
en stemme i
sjelens
dyp
;
gå inn for noe med liv og
sjel
;
legge hele sin
sjel
i noe
den åndelige delen av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt
eller
i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
Eksempel
be for sin
sjels
frelse
;
sverge ved sin
sjels
salighet
;
selge sin
sjel
brukt som forsikring:
det har du, min
sjel
, rett i
drivende kraft
Eksempel
være
sjelen
i et foretakende
;
diktene hans mangler
sjel
–
åndfullhet, indre liv
menneske
,
individ
Faste uttrykk
ikke en levende sjel
ingen, ikke et menneske
to sjeler og en tanke
det at to tenker på det samme
Artikkelside
Nynorskordboka
73
oppslagsord
flislagd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
dekt med
fliser
(
2
II)
Døme
eit flislagd bad
Artikkelside
eittroms
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bustad som består av eitt rom i tillegg til bad og eventuelt kjøken
;
jamfør
eittroms
(
2
II
, 2)
Døme
kjøpe ein gammal eittroms
;
bu i ein eittroms
;
eg var på visning på ein eittroms
Artikkelside
dypp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å dyppe eller senke ned i veske
;
dupp
(
2
II
, 1)
Døme
nokre hundre dyppar seinare har han laga over femhundre stearinlys
det å ta seg eit
bad
(1)
Døme
det er ikkje mykje som slår følelsen av å ta seg ein dypp i eit fjellvatn
Artikkelside
fotbad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bad av føtene
Artikkelside
avriving
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
etter
tysk
Abreibung
‘avgniing’
Tyding og bruk
kort, kaldt bad eller kald dusj
Døme
ta ei kald avriving etter det varme badet
Artikkelside
spa
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på byen
Spa
i Belgia, kjend for varme kjelder og kurbad
Tyding og bruk
stad
eller
verksemd som tilbyd ulike former for
bad
og behandling med og i vatn
bad som gjev massasje med straumar av luft og vatn gjennom dyser i botnen og sidene
Artikkelside
domfelle
domfella
verb
Vis bøying
Opphav
av
dom
(
1
I)
og
felle
(
3
III)
Tyding og bruk
seie
dom
(
1
I
, 1)
over
;
døme skyldig
Døme
domfelle i saker om ærekrenkingar
brukt som substantiv
domfelte bad om områdingstid
Artikkelside
våtrom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
dei vanlegaste våtromma er bad, toalett og kjøken
Artikkelside
vert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
wert
;
truleg
samanheng
med
verd
(
2
II)
og kanskje
samanheng
med
vord
(
3
III)
Tyding og bruk
person som tek mot gjester og trakterer dei
;
kjøkemeister
;
gjestgjevar
Døme
hotellvert
;
krovert
;
verten bad gjestene til bords
ordtøke:
gjere rekning utan vert
–
gløyme, sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
huseigar
Døme
verten kasta ut leigebuarane
person, institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts (
til dømes
statens) rekning
Døme
skaffe vert til forsøksdrift
menneske, dyr
eller
plante som ein snyltar lever på
Døme
mennesket er vert for bendelorm
Artikkelside
vasskur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
behandling av visse sjukdomar med
bad
(2)
, vassomslag
o a
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100