Bokmålsordboka
unnbe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnbe | unnber | unnbaunnbad | har unnbedt | unnbe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unnbedt + substantiv | unnbedt + substantiv | den/det unnbedte + substantiv | unnbedte + substantiv | unnbeende |
Opphav
av norrønt undan; jamfør unnaBetydning og bruk
refleksivt: be om å få slippe, unnslå seg
Eksempel
- de bad om et lite bidrag, men han unnbad seg