Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
726 treff

Bokmålsordboka 354 oppslagsord

musette

substantiv hankjønn

Uttale

mysetˊt

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. sekkepipe brukt i Frankrike på 1600- og 1700-tallet
  3. musikkstykke med basstemme som i instrumentet musette
Artikkelside

nedgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå ned
  2. det å synke;
    Eksempel
    • en viss nedgang i prisene
  3. Eksempel
    • åndslivet var i stadig nedgang
  4. sted der en går ned til noe
    Eksempel
    • nedgangen til T-banen
Artikkelside

sjelden 2

adverb

Opphav

norrønt sjaldan

Betydning og bruk

  1. ikke ofte
    Eksempel
    • jeg ser henne svært sjelden
  2. Eksempel
    • hun var en sjelden(t) pen dame;
    • dette var sjelden(t) god mat

Faste uttrykk

  • sjelden eller aldri
    så godt som aldri
Artikkelside

malthusianisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den engelske presten og samfunnsfilosofen T.R. Malthus, 1766–1834

Betydning og bruk

samfunnsøkonomisk teori som blant annet hevder at folketallet øker raskere enn matproduksjonen
Artikkelside

mag.scient.

forkorting

Uttale

magg sienˊt

Opphav

forkorting for latin magister scientiarum

Betydning og bruk

(tittel for) person med magistergrad i naturvitenskapelige fag
Artikkelside

lymfocytt

substantiv hankjønn

Uttale

lymfosytˊt

Opphav

av latin lymfe ‘klart vann’ og cytos ‘celle’

Betydning og bruk

en type hvit blodcelle som blir dannet i lymfevevet, og som deltar i kroppens immunforsvar;
Eksempel
  • lymfocyttene spiller en viktig rolle i kroppens forsvar mot infeksjoner
Artikkelside

matebuss

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

buss som kjører passasjerer til og fra en T-banestasjon, en jernbanestasjon eller lignende
Artikkelside

mankement

substantiv intetkjønn

Uttale

mangkemanˊg; mangkemenˊt

Opphav

fra fransk; jamfør mankere

Betydning og bruk

Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som ga kunnskap om godt og ondt
    • i overført betydning: kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

lavett

substantiv hankjønn

Uttale

lavetˊt

Opphav

gjennom tysk; fra fransk l’affût, av fût ‘skaft, stokk’

Betydning og bruk

understell på hjul for transport av tunge skytevåpen, for eksempel kanoner
Artikkelside

Nynorskordboka 372 oppslagsord

apparat

substantiv inkjekjønn

Uttale

aparaˊt

Opphav

av latin apparatus ‘førebuing, reiskap, utstyr’, av ad ‘til’ og parare ‘førebu’

Tyding og bruk

  1. instrument (1), reiskap eller maskin til teknisk, vitskapleg eller praktisk bruk;
    som etterledd i ord som fotoapparat og skumapparat
    Døme
    • straumtilførsel til elektriske apparat;
    • eit apparat for sveising med kolelektrode
  2. samverkande organ for kroppslege prosessar;
    som etterledd i ord som immunapparat og sanseapparat
  3. samansett verksemd med samverkande delar, eit mangesidig tiltak eller liknande; som etterledd i ord som støtteapparat og partiapparat
    Døme
    • det administrative apparatet i avdelinga;
    • eit stort apparat vart sett i sving da omfanget av ulykka vart kjent
  4. systematisk samling av merknader i vitskapleg arbeid
    Døme
    • utgåva har eit godt kritisk apparat;
    • apparatet av notar og tilvisingar
  5. idrett: innretning for øvingar i turn;
    Døme
    • turne i apparat
Artikkelside

malthusianisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den engelske presten og samfunnsfilosofen T.R. Malthus, 1766–1834

Tyding og bruk

samfunnsøkonomisk teori som mellom anna hevdar at folketalet aukar raskare enn matproduksjonen
Artikkelside

mag.scient.

forkorting

Uttale

magg sienˊt

Opphav

forkorting for latin magister scientiarum

Tyding og bruk

(tittel for) person med magistergrad i naturvitskaplege fag
Artikkelside

ålreit, all right

adjektiv

Uttale

åˊlreit; ål raiˊt

Opphav

frå engelsk ‘heilt rett’

Tyding og bruk

  1. heilt i orden;
    heilt frisk
    Døme
    • vere ålreit igjen
    • om person: grei, påliteleg
      • ein ålreit fyr
  2. brukt som adverb:
    Døme
    • ålreit, kom igjen!
Artikkelside

T-jern, T-jarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

profiljern med eit tverrsnitt som lagar ein T
Artikkelside

lymfocytt

substantiv hankjønn

Uttale

lymfosytˊt

Opphav

av latin lymfe ‘klart vatn’ og cytos ‘celle’

Tyding og bruk

ein type kvit blodlekam som blir laga i lymfevevet, og som medverkar i immunforsvaret i kroppen;
Døme
  • lymfocyttane vernar kroppen mot infeksjonar
Artikkelside

matebuss

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

buss som køyrer passasjerar til og frå ein jernbanestasjon, T-banestasjon eller liknande
Artikkelside

toppfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • bilen har ein toppfart på 160 km/t
Artikkelside

mankement

substantiv inkjekjønn

Uttale

mangkemanˊg; mangkemenˊt

Opphav

frå fransk; jamfør mankere

Tyding og bruk

Artikkelside

eu-

prefiks

Uttale

ev-

Opphav

av gresk eu ‘god(t), vel’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i nokre importord for å vise at noko er godt eller vel;
delvis jamstilt med ev-;
i ord som eufori, eugenikk og eutrof
Artikkelside
Side 5 av 38