Avansert søk

133 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

trossak, trussak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sak, særlig tankemessig, som en ikke kan få vitenskapelig sikre beviser for eller svar på
Eksempel
  • skapelsesberetningen er til sjuende og sist en trossak

takk 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þǫkk femininum

Betydning og bruk

  1. ytring eller handling som uttrykker takknemlighet
    Eksempel
    • være noen (stor) takk skyldig;
    • takk og farvelse farvel (1;
    • få en gave til takk;
    • få blomster som takk for innsatsen;
    • du skal ha takk for at du sa ifra;
    • si noen et takkens ord
    • ironisk:
      • er dette takken etter alt vi har gjort for deg?
    • som interjeksjon:
      • mange takk!
      • takk for maten!
      • takk for sist!
      • takk, nå er jeg forsynt
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • si takk for seg
    ta avskjed, slutte (i en stilling eller lignende)
  • ta til takke med
    nøye seg med

sluttelig

adverb

Betydning og bruk

til sist

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; se slutte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • få (en) slutt;
    • ta slutt;
    • gjøre slutt på, få slutt på noe;
    • til slutttil sist;
    • jeg er redd dette blir slutten for henneredd at hun kommer til å dø
  2. siste del, rest
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • til siste slutt
    til siste øyeblikk

sjuende, syvende

adjektiv

Opphav

norrønt sjaundi

Betydning og bruk

som er nummer sju i en rekkefølge;
ordenstall til sju (7.)
Eksempel
  • sjuende juni;
  • Haakon den sjuende

Faste uttrykk

  • til sjuende og sist
    endelig, til slutt; når alt kommer til alt
  • være i den sjuende himmel
    være svært glad og lykkelig

sistnevnt

adjektiv

Betydning og bruk

som er nevnt sist
Eksempel
  • den sistnevnte av de to

sistemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som kommer, befinner seg sist
Eksempel
  • være sistemann i mål, sistemann på lista

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt; egentlig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. om tid: senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • det lovet jeg sist;
    • takk for sist;
    • komme sist av alle;
    • sist, men ikke minst
    • mot slutten
      • sist i september;
      • det ville jeg sist av alt gjøre
  2. bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
    • dårligst
      • bli sist i konkurransen
  3. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte

Faste uttrykk

  • til sjuende og sist
    helt til slutt

posthum

adjektiv

Opphav

sammenblandet av latin postumus ‘sist født’, humus ‘jord’ og humare ‘begrave’

Betydning og bruk

  1. om åndsverk: som er gitt ut etter opphavspersonens død
    Eksempel
    • boka kom posthumt
  2. som er født etter farens død

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og, dansk; samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
    Eksempel
    • arbeide raskt, men unøyaktig;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • han er ikke lys, men mørk
    • og (likevel)
      • sist, men ikke minst;
      • lite, men godt
  2. brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken
  3. brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
    Eksempel
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men i all verden, hva er dette?

Nynorskordboka 75 oppslagsord

først 3, fyrst 4

adverb

Opphav

norrønt fyrstr, opphavleg superlativ av før (3; jamfør førre

Tyding og bruk

  1. tidlegast;
    før noko anna;
    i byrjinga
    Døme
    • først går vi på kafé, og så på kino;
    • aller først må vi pakke;
    • først på dagen
  2. ikkje før
    Døme
    • eg reiser først i morgon;
    • først no skjønar eg det
  3. Døme
    • du får bli ei stund når du først har reist så langt;
    • er ein først i form, går alt lett
  4. som den eller det første i rekkjefølgje
    Døme
    • lande med beina først;
    • stå først i rekkja;
    • kome først i mål

Faste uttrykk

  • den som kjem først til mølla, får først male
    den som er først ute, får noko først;
    det har fordelar å vere først ute
  • då først
    ikkje før
    • då først kunne eg tenkje klart
  • frå først til sist
    tvers gjennom, frå byrjing til slutt
    • det var ei fantastisk bok, frå først til sist
  • først av alt
    aller først; framfor alt
    • først av alt vil eg få takke alle som kom
  • først og fremst
    framfor alt, særleg
    • først og fremst må vi vere rolege
  • først som sist
    utan utsetjing
    • dei kan like godt seie sanninga først som sist
  • først til mølla
    brukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
    jamfør den som kjem først til mølla, får først male
    • det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
  • no først
    ikkje før no
    • no først merka han at han var utsliten

akro-

prefiks

Opphav

av gresk akros ‘høgst, øvst, ytst, sist’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord for noko som er øvst, ytst eller overdrive;
til dømes akrobat, akrofobi og akromegali

heime 2

adverb

Opphav

norrønt heima

Tyding og bruk

  1. i heimen;
    på heimstaden;
    der ein bur
    Døme
    • halde seg heime;
    • bu heime hos foreldra;
    • i går var eg heime heile dagen;
    • borte bra, men heime best
  2. i heimlandet
    Døme
    • han var heime ein snartur frå USA sist sommar;
    • ho har slått gjennom som pianist både ute og her heime

Faste uttrykk

  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • kjenne seg heime
    • finne seg vel til rette
    • ha full innsikt i noko;
      kjenne at ein rår fullt ut med noko
      • kjenne seg heime i det engelske språket
  • treffe nokon heime
    falle i smak hos nokon
    • teatret trefte folk heime denne gongen òg
  • vere heime i
    ha full innsikt i;
    kjenne at ein rår fullt ut med noko
    • ho var vel heime i filosofien

endeleg

adjektiv

Opphav

norrønt endaligr; jamfør lågtysk endelik

Tyding og bruk

  1. som har ein ende;
    avgrensa
    Døme
    • endelege storleikar
  2. gjeldande til slutt;
    Døme
    • avgjerda er endeleg;
    • eit endeleg standpunkt;
    • det endelege utfallet av saka
    • brukt som adverb:
      • saka er endeleg avgjort
  3. brukt som adverb: til sist, omsider
    Døme
    • endeleg kom dei da;
    • endeleg vart eg ferdig med arbeidet
  4. brukt som adverb: svært gjerne, plent (3);
    Døme
    • når du endeleg vil, så;
    • gløym endeleg ikkje dette!

distriktsprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. program (1) retta mot ein landsdel
    Døme
    • partiet la i sist veke fram distriktsprogrammet sitt
  2. program (3) i radio, på fjernsyn eller nett som blir laga og sendt ut i ein landsdel
    Døme
    • journalistisk ansvar for alle nyhende-, sports- og distriktsprogram i tv, radio og på nett

botnstrid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: kamp mot å hamne sist på tabell
Døme
  • laget er i botnstriden og treng sårt poeng

assist

substantiv hankjønn

Uttale

asisˊt; æsˊsist

Opphav

frå engelsk ‘hjelpe’

Tyding og bruk

i lagidrett: målgjevande pasning

vidare

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om tid: som følgjer;
    Døme
    • det vidare arbeidet;
    • ein vidare auke, diskusjon, innsats
  2. som adverb: lenger;
    i same lei;
    på same måte
    Døme
    • reise vidare;
    • la søknaden gå vidare til neste kontor
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    på ubestemt tid
  • og så vidare
    sist i opprekning: og meir av det same; fork. osv.
  • utan vidare
    utan betre grunn

ultimat

adjektiv

Opphav

engelsk ultimate ‘sist’; jamfør ultimatum og ultimo

Tyding og bruk

Døme
  • det ultimate spørsmålet, alternativet

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste