Avansert søk

4886 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

Nynorskordboka 4882 oppslagsord

grunnfast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast;
    på fast grunn;
    Døme
    • grunnfaste hus
  2. som ikkje lèt seg påverke eller forandre;
    Døme
    • vere grunnfast i trua

grunnavgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. avgift for bruk av fast eigedom
  2. avgift for kjøp og bruk av mineralolje og eingongsemballasje til drikkevarer
    Døme
    • forslag om å fjerne grunnavgifta for fyringsolje;
    • betale grunnavgift for eingongsemballasje
  3. fast avgift ein betaler for å ha tilgang til ei teneste, der det i tillegg kan vere ekstra kostnader for bruk av tenesta
    Døme
    • du betaler ei grunnavgift på 1000 kroner ved innmelding i laget

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

grue 2

grua

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gru

Tyding og bruk

kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
vere nervøs, ottast;
Døme
  • det er ingenting å grue for;
  • han gruer for å gå ut

Faste uttrykk

  • grue seg
    kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
    vere nervøs, ottast
    • eg gruer meg litt til premieren;
    • ho grudde seg for den lange turen heim

gruble

grubla

verb

Opphav

av lågtysk grubeln, opphavleg ‘grave’

Tyding og bruk

vere i djupe tankar;
tenkje grundig;
Døme
  • eg grubla lenge over det som hadde skjedd;
  • gå og gruble på vanskelege spørsmål
  • brukt som adjektiv
    • ein grublande romantikar

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

  1. byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
    Døme
    • potetene gror
  2. vekse fram, utvikle seg;
    finnast på ein stad
    Døme
    • graset gror dårleg;
    • håret har begynt å gro ut igjen;
    • det gror godt i hagen i år;
    • om vinteren gror ingenting
  3. i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
    Døme
    • det gror godt i rørsla for tida;
    • ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
  4. om sår: lækjast, heilne, bli bra;
    fyllast med nytt kroppsvev
    Døme
    • såret har ikkje grodd enno
  5. få til å vekse;
    la vekse
    Døme
    • gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

  • gro att/til
    vekse til med vegetasjon;
    tetne med skit
    • lyngheia er i ferd med å gro til;
    • området gror att med skog
  • gro fast
    • bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
      • fiber frå kleda har grodd fast i såret
    • i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
      • eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
      • etter 50 år har dei grodd fast i bygda
  • gro ned
    vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
    • muren er i ferd med å gro ned

griskleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • griskleiken tek aldri slutt;
  • han vart eit offer for griskleik og maktsjuke

grisk

adjektiv

Opphav

samanheng med norrønt gríð ‘oppøsing’

Tyding og bruk

grådig etter å kare til seg;
Døme
  • vere grisk etter pengar

grisete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. skiten, urein, møkete
    Døme
    • eit grisete matbord;
    • oppvasken kan vere eit grisete arbeid
  2. om person: ureinsleg, skitsam, uordentleg
    Døme
    • ikkje ver så grisete ved bordet!
  3. usømeleg, ufin, uanstendig
    Døme
    • grisete prat;
    • få grisete meldingar
  4. som ikkje tek omsyn;
    rå, brutal
    Døme
    • ei grisete takling;
    • ho driv med grisete spel

glede seg

Tyding og bruk

vere eller bli glad;
vise eller oppleve glede;
Sjå: glede
Døme
  • han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom;
  • vi gleder oss saman med dykk