Avansert søk

241 treff

Bokmålsordboka 140 oppslagsord

ned

adverb

Opphav

norrønt niðr

Betydning og bruk

  1. fra høyere til lavere grad, nivå, trinn eller lignende;
    motsatt opp (1)
    Eksempel
    • komme ned fra fjellet;
    • huke seg ned;
    • brette ned skjorteermene;
    • sette ned prisene;
    • en feil som trekker ned;
    • dette har vart ned til vår tid;
    • lynet slo ned;
    • laget rykket ned;
    • sige lenger ned
  2. ut til kysten;
    sørover
    Eksempel
    • dra ned til Frankrike
  3. brukt i uttrykk for at noe blir oppbevart eller lignende
    Eksempel
    • fryse ned matvarer;
    • låse ned verdipapirer
  4. brukt i uttrykk for at noe dekkes til
    Eksempel
    • støve ned;
    • grave noe ned;
    • hytta snødde nesten ned
  5. brukt i uttrykk for at noe eller noen blir undertrykt, ødelagt, tilintetgjort eller lignende
    Eksempel
    • slå ned all motstand;
    • bli kjørt ned;
    • ned med tyrannen!
    • rive ned en bygning;
    • slakte ned buskapen;
    • stemme ned et forslag;
    • huset brant ned;
    • bilen står og ruster ned;
    • stenge ned;
    • legge ned en bedrift
  6. brukt i uttrykk for at en handling er utført
    Eksempel
    • leiligheten er vasket ned
  7. brukt som preposisjon: nedover (1)
    Eksempel
    • ned trappa;
    • kjøre ned slalåmbakken

Faste uttrykk

  • ned i
    om bevegelse: i retning nedover
    • falle ned i et hull
  • ned på
    om bevegelse: i retning nedover
    • ta en tur ned på stranda
  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårlig
    • dømme noen nord og ned;
    • det går nord og ned med alt
  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet

midte

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mitte; beslektet med midt (1

Betydning og bruk

krets av mennesker

Faste uttrykk

  • i vår midte
    mellom oss

mineral

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin mineral(e), av minera ‘metallåre’; beslektet med mine (2

Betydning og bruk

  1. fast, uorganisk stoff av ensartet kjemisk sammensetning som fins i jordskorpa
    Eksempel
    • bergartene er oppbygd av mineraler;
    • feltspat og kvarts er mineraler
  2. grunnstoff som en må tilføre kroppen gjennom mat og drikke
    Eksempel
    • vitaminer og mineraler er viktig for helsa vår

mannsrolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. rolle for mannlig skuespiller
  2. atferdsmønster som en venter av en mann
    Eksempel
    • vår tids mannsrolle

lengting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lengte;
Eksempel
  • lengting etter vår og varmere dager

kunstarv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arv (4) av kunstnerisk uttrykk
Eksempel
  • maleriet er en del av vår hjemlige kunstarv

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som ga kunnskap om godt og ondt
    • i overført betydning: kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring

kulinarisk

adjektiv

Opphav

fra latin , av culina ‘kjøkken’

Betydning og bruk

som har med matlaging og kokekunst å gjøre;
Eksempel
  • måltidet var en kulinarisk nytelse;
  • dette er vår kulinariske spesialitet

kulturkrets

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

område som har store kulturelle likheter
Eksempel
  • vår vestlige kulturkrets

livsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vår moderne livsform
  2. gruppe av organismer med felles egenskaper
    Eksempel
    • de laveste livsformene

Nynorskordboka 101 oppslagsord

flekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flekkr

Tyding og bruk

  1. del av overflate med farge som er ulik omgjevnadene, ofte på grunn av søl
    Døme
    • få flekker på skjorta;
    • snøen ligg i flekker;
    • hesten har ein kvit flekk i panna
  2. plass eller punkt på jorda;
    lite område;
    Døme
    • eige ein flekk;
    • ha ein liten grøn flekk utanfor huset;
    • stå på same flekken
  3. Døme
    • ein flekk i histora vår

Faste uttrykk

  • ikkje kome av flekken
    ikkje kunne flytte seg;
    stå fast
    • han kom ikkje av flekken
  • på flekken
    med det same;
    med ein gong;
    straks
    • svare ja på flekken;
    • enkelte fekk tilbod om jobb på flekken
  • på flygande flekken
    med ein gong;
    straks
    • kom no på flygande flekken!

ettervinter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siste del av vinteren
Døme
  • dei har hatt ein travel ettervinter og vår

evt.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for etter vår tidsrekning;
jamfør e.Kr.

tidsrekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte å rekne og inndele tida på
Døme
  • vår kristne tidsrekning;
  • den jødiske tidsrekninga

Faste uttrykk

  • etter vår tidsrekning
    etter år 1;
    forkorta evt.
  • før vår tidsrekning
    før år 1;
    forkorta fvt.

hovudkonkurrent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

viktigaste, største konkurrent til noko
Døme
  • dei er hovudkonkurrenten vår i denne tevlinga

hormonnivå

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samansetjing av hormon i kroppen
Døme
  • hormonnivået styrer døgnrytmen vår

hovudscene, hovudsene

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. viktigaste, største scene (1) eller framsyningsstad til eit teater;
    til skilnad frå biscene
    Døme
    • eit teater har som regel ei hovudscene og ei eller fleire biscener
  2. viktigaste, største teater i ein by eller eit land
    Døme
    • Nationaltheatret blir rekna som vår hovudscene

hovudkjelde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. viktigaste kjelde (3) til opplysningar, informasjon og liknande
    Døme
    • intervju med dei overlevande var hovudkjelda til forfattaren
  2. viktigaste årsak eller utgangspunkt for noko
    Døme
    • fabrikken er hovudkjelda til forureininga;
    • hovudkjelda vår til D-vitamin er solskin

hovudtema

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største eller viktigaste tema;
    Døme
    • hovudtemaet på konferansen var omstilling;
    • dette er eit av hovudtemaa i boka;
    • hovudtemaet i politikken vår står fast
  2. første og viktigaste tema (2) i eit musikkverk

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; same opphav som fader

Tyding og bruk

  1. mann som har barn
    Døme
    • han blir snart far;
    • bli far til ei jente;
    • far og son;
    • faren til Per;
    • far min er sterk;
    • god natt, far!
    • han far er ute;
    • far sjølv i stova
  2. i fleirtal: forfedrar
    Døme
    • landet som fedrane bygde
  3. særleg om Gud: vernar (1)
    Døme
    • himmelske Far;
    • vår Far i himmelen
  4. Døme
    • far til lova
  5. i tiltale til gut eller mann
    Døme
    • å nei, far, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • sjuande far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjuande far i huset) eldre, gretten person som følgjer med på alt og vil ha det avgjerande ordet
    • pensjonisten har ikkje tenkt å bli ein sjuanda far i huset