Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
105 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

variabel 2

adjektiv

Opphav

middelalderlatin variabilis, av latin varius; se varia

Betydning og bruk

skiftende, vekslende;
foranderlig, som endrer seg
Eksempel
  • variabelt vær og føre

Faste uttrykk

  • variabel stjerne
    stjerne med skiftende lysstyrke
  • variabel størrelse
  • variable kostnader
    kostnader som varierer med endringer i produksjonen
Artikkelside

supernova

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stjerne som plutselig øker sin lysstyrke ca. 100 millioner ganger
Artikkelside

stjerneidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrett som drives av et fåtall stjerner;
jamfør stjerne (4)
Eksempel
  • skal vi prioritere masseidrett eller stjerneidrett?
Artikkelside

stella

substantiv ubøyelig

Opphav

latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • Stella polaris – Polarstjernen
Artikkelside

siderisk

adjektiv

Opphav

av latin sidus ‘stjerne(bilde)'

Betydning og bruk

som gjelder, har forbindelse med stjernene
Artikkelside

filmstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

berømt filmskuespiller;
jamfør stjerne (4)
Artikkelside

fiksstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter latin stella fixa

Betydning og bruk

eldre betegnelse for stjerne som tilsynelatende ikke forandrer posisjon i forhold til andre stjerner;
til forskjell fra planet (1) og vandrestjerne
Artikkelside

ess 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk es; fra latin as, romersk myntenhet

Betydning og bruk

  1. spillkort med høyeste verdi;
    ener i kortspill
    Eksempel
    • hjerter ess;
    • ess er bedre enn konge;
    • få utdelt det siste esset i kortstokken
  2. flinkeste eller mest verdifulle person;
    Eksempel
    • essene i norsk fotball
Artikkelside

dvergstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for stjerne (1) med liten lysstyrke
Artikkelside

dverg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvergr

Betydning og bruk

  1. i folketro og mytologi: underjordisk skapning
    Eksempel
    • nisser og dverger
  2. kan oppfattes nedsettende: kortvokst person
  3. i biologi: arter som er mindre enn andre i samme slekt;
    i ord som dvergbjørk og dverghøns
  4. i overført betydning: noe som er lite
    Eksempel
    • selskapet er en dverg i internasjonal sammenheng

Faste uttrykk

  • hvit dverg
    i astronomi: stjerne med svært varm overflate og liten radius
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

eksoplanet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

planet (1) som går i bane rundt ei anna stjerne enn sola
Artikkelside

-stjerners

adjektiv

Opphav

av stjerne

Tyding og bruk

i samansetningar med talord for å angje kvalitet, standard på noko;
i ord som trestjerners
Artikkelside

asterie

substantiv hankjønn

Uttale

asteˊrie

Opphav

av gresk aster ‘stjerne’

Tyding og bruk

Artikkelside

adventsstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stjerne av til dømes glas eller papir til å hengje i vindauga i adventstida
Artikkelside

fotosfære

substantiv hankjønn

Opphav

av foto- (1 og sfære

Tyding og bruk

synleg del av overflata på sola eller ei stjerne
Døme
  • i fotosfæren til sola kan ein sjå solflekker
Artikkelside

dvergplanet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i astronomi: mindre himmellekam som går i fast bane rundt ei stjerne og får lys frå henne
Artikkelside

variabel 2

adjektiv

Opphav

mellomalderlatin variabilis av, latin varius; sjå varia

Tyding og bruk

som endrar seg;
skiftande, vekslande
Døme
  • variabel storleik;
  • variable kostnader;
  • variabelt vêr og føre

Faste uttrykk

  • variabel stjerne
    lysskiftande stjerne
Artikkelside

trestjerners

adjektiv

Opphav

av stjerne

Tyding og bruk

som er merkt med tre stjerner for å vise høg kvalitet
Døme
  • trestjerners campingplass;
  • trestjerners konjakk
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med meir eller mindre kolmørk farge, frå ei overflate som kastar attende svært lite lys;
    svært mørk
    Døme
    • svart som ein ramn;
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  3. berr, snau (2, snøydd
    Døme
    • sauene gnog (det) svart kring seg
    • tom
      • dra svarte garn;
      • svart hav;
      • det er berre svarte armoda – djup naud;
      • henge i på svarte livet – drive på alt ein orkar
  4. Døme
    • sjå svart på framtida;
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport

Faste uttrykk

  • jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
  • svart hol
    rest etter stor stjerne med eit så sterkt gravitasjonsfelt rundt seg at det sluker lys
    • svarte hòl ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte
  • svart på kvitt
    skriftleg stadfesting (på noko)
  • svarte pengar
    skattepliktig inntekt som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

supernova

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stjerne som brått aukar lysstyrken sin om lag 100 millionar gonger
Artikkelside
Side 4 av 6