Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
307 treff

Bokmålsordboka 147 oppslagsord

nappe

verb

Opphav

beslektet med norrønt hneppa ‘presse, trykke’

Betydning og bruk

  1. gripe og rykke til seg
    Eksempel
    • fisken nappet;
    • nappe ut støpselet fra stikkontakten;
    • nappe øyebryn med pinsett;
    • nappe til seg bilnøklene og stikke
  2. stjele
    Eksempel
    • tyven nappet veska hennes
Artikkelside

stikke nesa fram

Betydning og bruk

gjøre seg bemerket;
Se: nese
Eksempel
  • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
Artikkelside

stikke nesa i noe

Betydning og bruk

blande seg opp i noe som ikke angår en;
Se: nese
Eksempel
  • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
  • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
Artikkelside

nedom

preposisjon

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • plassen ligger rett nedom skolen
  2. ned til og videre
    Eksempel
    • vi gikk nedom tjernet på hjemturen;
    • stikke nedom butikken
Artikkelside

nedi

preposisjon

Betydning og bruk

  1. nede i
    Eksempel
    • nøkkelen ligger nedi veska;
    • vi hørte stemmer nedi veien
  2. ned i
    Eksempel
    • han falt nedi en grøft
  3. brukt som adverb: om bevegelse ned i noe
    Eksempel
    • stikke ene foten nedi for å kjenne på vannet
Artikkelside

kolonial 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stikke bort på kolonialen og kjøpe kaffe
Artikkelside

lyster

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ljóstr, av ljósta ‘slå, stikke’

Betydning og bruk

gaffelformet redskap med tinder med mothaker, brukt til å spidde og fange fisk med
Artikkelside

nøkkelhull, nøklehull, nøkkelhøl, nøklehøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

åpning i en lås til å stikke nøkkelen i
Artikkelside

tyte 2

verb

Opphav

norrønt þjóta; av tut (1

Betydning og bruk

stikke, piple, sive (ut)
Eksempel
  • klærne tyter ut av kofferten;
  • han klemte på bæret så saften tøt ut
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cursus ‘løp’

Betydning og bruk

  1. retning (1) for bevegelse;
    Eksempel
    • holde en nordlig kurs;
    • stikke ut kursen;
    • skiløperne kom ut av kurs i uværet;
    • sette kursen hjem
  2. retning for utvikling;
    Eksempel
    • selskapet måtte justere kursen;
    • hun endret historiens kurs
  3. gjeldende pris på penger, verdipapirer og lignende
    Eksempel
    • kursen på norske kroner er stabil;
    • aksjene har steget i kurs
  4. enkelt ledning i et elektrisk system;

Faste uttrykk

  • legge om kursen
    • forandre retning
      • skipet la om kursen noen grader
    • forandre plan eller holdning
      • regjeringen må legge om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast holdning eller plan
    • skipet holdt stø kurs;
    • laget har stø kurs mot opprykk
  • stå høyt i kurs
    være høyt verdsatt;
    være godt likt
    • fotballspilleren står høyt i kurs hos fansen
Artikkelside

Nynorskordboka 160 oppslagsord

hol 2, hòl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hol

Tyding og bruk

  1. opning eller rivne tvers gjennom noko
    Døme
    • slå hol i veggen;
    • ha hol i sokkane;
    • krype gjennom eit hol i gjerdet;
    • ha hol i øyra
  2. Døme
    • ha hol i kunnskapane
  3. mindre søkk, grop (1
    Døme
    • grave hol i jorda;
    • eit stort hol i vegen;
    • ha hol i tennene
  4. celle (1) til å sperre nokon inne i;
    Døme
    • kome i holet
  5. trongt, mørkt og usselt rom;
    utriveleg stad
    Døme
    • bu i eit hol;
    • eit avsidesliggjande hol

Faste uttrykk

  • få hol på
    endeleg få opna eller løyst (noko);
    få has på
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • stikke hol på
    få tak i innhaldet;
    la innhaldet strøyme fritt
    • stikke hol på byllen
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at verken strålar eller materiale kan forlate det att
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • ta hol på
    • opne og begynne å bruke av
      • ta hol på chipsposen
    • nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside

kaffitid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid på dagen for (ettermiddags)kaffi
Døme
  • kan du ikkje stikke innom ved kaffitid?
Artikkelside

med halen mellom beina

Tyding og bruk

som vik unna;
skamfull, engsteleg;
Sjå: bein, hale
Døme
  • stikke av med halen mellom beina
Artikkelside

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Tyding og bruk

  1. bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Døme
    • logre med halen
  2. noko som minner om ein hale (1, 1)
    Døme
    • draken hadde ein lang hale;
    • halen på flyet vart øydelagd;
    • kometen hadde ein lang, lysande hale
  3. noko som følgjer etter noko
    Døme
    • dei hadde ein hale med ungar etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina
Artikkelside

nål

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nál

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med eller til å feste noko med
    Døme
    • bruke nål og tråd;
    • træ i nåla;
    • feste noko med ei nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke som blir festa med ei nål (1)
    Døme
    • pynte jakka med ei nål
  4. Døme
    • nåla på badevekta
  5. noko som liknar ei nål (1)
    Døme
    • nålene på juletreet drys

Faste uttrykk

  • gå/sitje/stå som på nåler
    vere uroleg, spent, nervøs
  • ikkje eige nåla i veggen
    ikkje eige noko;
    vere utfattig
  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
  • naken som nåla
    svært fattig
Artikkelside

lås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt láss

Tyding og bruk

  1. mekanisme til å hindre at noko som er lukka, kan bli opna;
    innretning til å feste eller sikre noko med
    Døme
    • stikke nøkkelen i låsen;
    • eit skap med lås;
    • låsen på setebeltet;
    • bilen har elektronisk lås
  2. det å vere eller bli låst
    Døme
    • smekke døra i lås
  3. Døme
    • fartøya sette sild i lås i fjorden

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel
  • gå i lås
    • kome i låst tilstand
      • bildøra gjekk i lås
    • gå som ein hadde tenkt;
      lykkast
    • ikkje kome seg ut av ein fastlåst situasjon;
      gå i stå
      • forhandlingane gjekk i lås
  • sikkert som lås
    heilt sikkert
Artikkelside

nasen i sky / nasen i vêret

Tyding og bruk

brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra;
Sjå: nase, sky
Døme
  • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
  • sprade forbi alle med nasen i vêret;
  • stikke nasen høgt i sky
Artikkelside

nedi

preposisjon

Tyding og bruk

  1. nede i
    Døme
    • nøkkelen ligg nedi veska
  2. ned i
    Døme
    • dette nedi eit hol
  3. brukt som adverb: om rørsle ned i noko
    Døme
    • stikke eine foten nedi for å kjenne på vatnet
Artikkelside

kolonial 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stikke bort på kolonialen og kjøpe kaffi
Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)
Artikkelside
Side 4 av 16