Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

seiersrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rus av seiersglede, seiersstolthet

Artikkelside

perial

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk impérial kortspill, egentlig ‘keiserlig’

Betydning og bruk

(lett) rus

Eksempel

være på en perial

Artikkelside

fyllesyk, fyllesjuk

adjektiv

Opphav

av fyll (

Betydning og bruk

syk eller uvel etter en rus

Artikkelside

festrus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

høy feststemning;

jamfør rus (2)

Eksempel

være i festrus;
partiet er i festrus over seieren

Artikkelside

cirrussky

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

sirˊrus-

Opphav

førsteleddet fra latin ‘frynse, hårlokk’

Betydning og bruk

fjærsky

Artikkelside

bondeanger

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

anger over å ha begått en dumhet, særlig i en rus

Artikkelside

beruse

verb

Uttale

beruˊse

Opphav

fra tysk; av rus

Betydning og bruk

ruse (, 1);

gjøre beruset, drukken

Eksempel

beruse seg i vin;
beruse seg på opium

Faste uttrykk

berusende drikk
drikk som inneholder over 2,5 volumprosent alkohol;
rusdrikk

Artikkelside

bakrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ettervirkning av en rus

Eksempel

være i bakrus

Artikkelside

alkohol

substantiv hankjønn

Uttale

-hoˊl; alˊ-

Opphav

arabisk al kohl ‘fint pulver’, i Europa senere: ‘den fineste delen av noe, særlig av vin’

Betydning og bruk

i kjemi: fargeløs væske som inneholder karbon, hydrogen og oksygen
Eksempel
- etylalkohol, metylalkohol – tidligere betegnelser for etanol og metanol
rusdrikk, særlig brennevin;
etanol
Eksempel
- bruke alkohol;
- nyte, misbruke alkohol;
- være forsiktig med alkohol

Faste uttrykk

kong alkohol
personifisering av den makt rus kan ha;
brennevinsdjevelen

Artikkelside

alkoholfri

adjektiv

Betydning og bruk

uten alkohol
Eksempel
- en alkoholfri restaurant;
- et alkoholfritt alternativ;
- alkoholfritt øl;
- alkoholfrie drikker, viner
fri for rus
Eksempel
- et alkoholfritt miljø

Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

begeistringsrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hemningslaus begeistring;

jamfør rus (, 2)

Døme

den nasjonale begeistringsrusen for OL på Lillehammer

Artikkelside

tømmermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tømrar;
no særleg: snikkarkunnig person som mannskap på skip
i uttrykk
art trebukk med lange veidehorn;
Acanthocinus aedilis

Faste uttrykk

ha tømmermenn
vere fyllesjuk etter rus

Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
Døme
- baktung;
- framtung;
- vere tung som bly;
- ei tung bør;
- pakken er for tung å bere;
- stein er tyngre enn vatn;
- eg er (den) tyngst(e) av oss;
- kor tung er du?
- tunge metall;
- tungt artilleri, skyts;
- eit tungt lyft;
- bere tungt;
- vere tungt lasta;
- båten ligg tungt i sjøen;
- gå med tunge steg
stor, massiv (2, tjukk;
sterk
Døme
- tunge fjell heng over garden;
- tunge skyer;
- tunge oljar – tjukke, seige;
- tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
- tung svevn, rus – sterk, fast;
- sove tungt
tyngjande, trykkande
Døme
- tung luft;
- tungt vêr;
- tunge skattar;
- tungt ansvar;
- ansvaret kviler tungt på han;
- nederlaget fell dei tungt for brystet;
- kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk, daud, sliten
Døme
- vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
- rifla er tung på avtrekkjaren;
- båten er tung å ro;
- maskinen, arbeidet går tungt;
- puste tungt;
- tungt føre;
- banen er tung etter regnet;
- tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
- tung musikk – sein og vanskeleg;
- tung kost, mat – tungmeltande;
- tungt fordøyeleg mat, stoff;
- ha tungt for å lære, skjøne;
- vere tung i oppfatninga;
- vere tung å få til å gjere noko;
- han er så tung å be
slitsam, mødesam, stri (2, hard, vanskeleg
Døme
- tungt arbeid;
- tunge tak;
- ein tung bakke;
- slite tungt;
- det er tungt å vedgå feil;
- tung lagnad, saknad, sorg;
- fem tunge krigsår
dyster, sorgsam, sturen, trist, alvorleg
Døme
- hugtung;
- sorgtung;
- han er tung å vere saman med;
- tung til sinns, til motes, i hugen;
- eit tungt lynne;
- gjere noko med tungt hjarte;
- gå med tunge tankar;
- ha tunge stunder;
- ikkje ta det så tungt!
- sjå tungt på ein;
- ei tung tidend

Faste uttrykk

ha tungt for det
vere sein til å lære el. arbeide
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
treg, sein
tung sjø
(sjø med) store, kraftige bølgjer
tungt narkotikum
sterkt rusmiddel
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskelegå forstå

Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

ikkje skiftande;
fast, jamn, stendig, stø (3
- vêret har vore stadig i haust;
- ein stadig og påliteleg arbeidskar
hyppig, ofte, vanleg
- vere ein stadig gjest i teateret;
- bli seinka av stadige avbrot
vedhaldande
- gå i ein stadig rus
som adverb: jamt, alltid, regelbunde
- ho blir stadig verre;
- det skjer stadig ulykker;
- støtt og stadig;
- stadig vekk