Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
410 treff

Bokmålsordboka 211 oppslagsord

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere (2 og nærmest

Betydning og bruk

  1. ikke langt borte;
    like ved
    Eksempel
    • fødselen er nær forestående;
    • bo nær byen;
    • være døden nær
  2. intimt, tett
    Eksempel
    • hun stod den avdøde nær;
    • han er nær knyttet til familien
  3. Eksempel
    • tjene nær 200 kroner timen;
    • det hadde nær gått galt

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    over alt, flere steder
    • det kom gjester fra fjern og nær;
    • hun sendte julegaver til fjern og nær
  • ligge nær
    være naturlig (3) eller forståelig;
    være nærliggende
    • det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
  • nær sagt
    nesten;
    så å si
    • det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
    • jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
  • nær ved/på
    på nippet til;
    nesten
    • nær på hundre gjester kom på festen;
    • hun var nær ved å stryke på eksamen
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • på én nær
    med ett unntak
    • alle sangene, på én nær, var på engelsk;
    • på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
  • så nær som
    unntatt
    • hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
  • ta seg nær av
    være svært lei for;
    sørge over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/gå/komme noen for nær
    fornærme eller krenke noen
Artikkelside

nybygg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hus, skip eller lignende som er under bygging eller nettopp er bygd
Eksempel
  • nybygget skal stå ferdig til neste år
Artikkelside

omtrent

adverb

Opphav

av lavtysk um(me)trent, av trent ‘omkrets, grense’

Betydning og bruk

  1. om lag;
    cirka
    Eksempel
    • omtrent 30 deltakere
  2. nesten
    Eksempel
    • være omtrent ferdig
Artikkelside

modne

verb

Opphav

av moden

Betydning og bruk

  1. bli moden;
    bli ferdig;
    utvikle seg
    Eksempel
    • frukten modner fort i varmen;
    • saken har modnet lenge
  2. gjøre moden
    Eksempel
    • varmen har modnet åkeren;
    • opplevelsen har modnet henne
Artikkelside

moden

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt móast ‘bli fordøyd’

Betydning og bruk

  1. som er fullt utviklet;
    ferdig til å spises;
    Eksempel
    • åkeren er moden;
    • kornet er modent;
    • moden kompost
  2. Eksempel
    • hun ble tidlig moden;
    • de giftet seg i moden alder;
    • han begynner å bli en moden mann;
    • de er modne for alderen
  3. ferdig, klar
    Eksempel
    • nå tror jeg barna er modne for senga;
    • tanken er ikke moden ennå;
    • jeg ordner det når tiden er moden

Faste uttrykk

  • etter moden overveielse
    etter grundig gjennomtenking
Artikkelside

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Betydning og bruk

  1. føde (1, særlig i tillaget stand;
    Eksempel
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • spise kald mat;
    • han liker å lage mat;
    • vi må få oss litt mat før vi går ut
  2. Eksempel
    • vi må få ferdig denne oppgaven før maten
  3. Eksempel
    • ha ost på maten
  4. Eksempel
    • det er lite mat i suppa;
    • det kommer mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbønn
  • mat for mons
    mat som en har ønsket seg;
    noe en liker ekstra godt;
    godbit
    • dette er sannelig mat for mons!
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

lese ut

Betydning og bruk

gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel);
Se: lese
Artikkelside

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside

lettferdig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk lichtverdich; jamfør -ferdig

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 199 oppslagsord

mogne, modne

mogna, modna

verb

Opphav

av mogen

Tyding og bruk

  1. bli mogen;
    bli ferdig;
    utvikle seg
    Døme
    • frukta mognar fort i varmen;
    • saka har mogna lenge no
  2. gjere mogen
    Døme
    • varmen har mogna bæra;
    • opplevingane har mogna henne
Artikkelside

maske 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; truleg frå arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstnar’

Tyding og bruk

  1. laust dekke som skal løyne eller dekkje heile eller delar av andletet
    Døme
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Døme
    • ta på seg støvlar, vernedrakt, maske og doble hanskar
  3. ferdig sminka skodespelarandlet
    Døme
    • ei vellykka maske
  4. lag av krem eller liknande som skal liggje på andletet ei viss tid for å reinse eller fukte huda;
    Døme
    • leggje ei maske
  5. (gips)avstøyping av eit andlet

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • halde maska
    ikkje røpe kjensler eller tankar
  • kaste maska
    vise korleis ein verkeleg er
  • stiv i maska
    uttrykkslaus
  • stram i maska
    morsk
    • ho vart stram i maska da ho høyrde kva dei hadde gjort
Artikkelside

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksta
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside

lese ut

Tyding og bruk

gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel);
Sjå: lese
Artikkelside

lettferdig

adjektiv

Opphav

etter lågtysk lichtverdich; jamfør -ferdig

Tyding og bruk

Artikkelside

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit sørgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit sorgens kapittel
Artikkelside

innspela, innspelt

adjektiv

Opphav

av inn (2 og spele (2

Tyding og bruk

  1. som er spela inn
    Døme
    • ein ferdig innspela film
  2. som er tent inn ved sal av billettar til framsyning, kamp eller liknande
    Døme
    • dei innspela pengane dekte ikkje utgiftene
Artikkelside

krysse 1

kryssa

verb

Opphav

av lågtysk kruzen

Tyding og bruk

  1. merkje av med eit kryss (1, 1)
    Døme
    • krysse av i den rette ruta;
    • krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
  2. leggje eller få i kryss;
    Døme
    • krysse beina;
    • eg kryssa skia og stupte framover i snøen
  3. gå (på skrå) over;
    Døme
    • krysse vegen;
    • vegane kryssar kvarandre;
    • krysse kursen til eit anna fartøy;
    • skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
  4. om tog: møtast og passere kvarandre
    Døme
    • toga kryssar på Otta
  5. segle over eit hav eller havstykke
    Døme
    • dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
  6. segle på kryss og tvers mot vinden
    Døme
    • krysse seg fram
  7. Døme
    • kystvakta kryssar utanfor kysten
  8. pare individ av ulike arter eller rasar
    Døme
    • krysse to sauerasar
  9. i overført tyding: dra eller gå i ulike retningar;
    kome i vegen for
    Døme
    • dette kryssar planane mine
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssande interesser

Faste uttrykk

  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

langside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei lange sidene av noko
    Døme
    • langsidene på huset
  2. lengste side på ei idrettsbane
    Døme
    • gjere seg ferdig med langsida og gå inn i svingen;
    • vinne med ei langside
Artikkelside

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • over lang/langs
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill
Artikkelside
Side 4 av 22