Avansert søk

112 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

blåis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

glatt, blank is uten snø;
Eksempel
  • brevandring på blåisen

blåblank

adjektiv

Betydning og bruk

blålig og skinnende blank
Eksempel
  • blåblank is;
  • blåblankt sverd

blankvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hogg- og stikkvåpen som brukes i nærkamp;
jamfør blank (2)

white-spirit

substantiv hankjønn

Uttale

vaitspirit

Opphav

engelsk av white ‘hvit, blank’ og spirit; samme opprinnelse som spiritus og sprit

Betydning og bruk

destillasjonsprodukt av råolje som blant annet brukes som løsnings- og tynningsmiddel

vannspeil, vass-speil, vasspeil

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk; nederlandsk

Betydning og bruk

blank, rolig vannflate
Eksempel
  • båten skar gjennom vannspeilet

speilflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. overflate av speil
  2. blank, glatt flate

speilblank

adjektiv

Betydning og bruk

blank som et speil
Eksempel
  • fjorden lå speilblank;
  • speilblanke veiersvært glatte

speil

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spegill, lavtysk spegel; fra latin speculum

Betydning og bruk

  1. blank plate av metall eller glass (med belegg på baksiden) som reflekterer lysstråler og dermed gir bilder
    Eksempel
    • se seg i speilet;
    • riset bak speiletse ris (3
    • blank, glatt overflate
      • vannspeil
  2. avgrenset, glatt overflate
    Eksempel
    • akterspeil;
    • dørspeildørfylling
  3. med. innhold av et visst stoff i en væske
    Eksempel
    • blodets kalsiumspeil

snauslite

verb

Betydning og bruk

slite blank, bar, ofte som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
  • en snauslitt skinnfell

slit 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slit

Betydning og bruk

  1. hardt arbeid, strev
    Eksempel
    • det daglige slit
  2. Eksempel
    • buksa var blank av slit

Nynorskordboka 58 oppslagsord

vass-spegel, vasspegel

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk; nederlandsk

Tyding og bruk

blank, roleg vassyte
Døme
  • båten skar gjennom vass-spegelen

toskilling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre mynt verd to skilling (1)
Døme
  • blank som ein nyslegen toskilling

spegelflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. overflate av ein spegel
  2. blank, glatt flate

spegelblank

adjektiv

Tyding og bruk

blank som ein spegel
Døme
  • spegelblanke vegarsvært glatte vegar

spegel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spegill, gjennom lågtysk; frå latin speculum

Tyding og bruk

  1. blank plate av metall eller glas (med belegg på baksida) som reflekterer lysstrålar og dermed gjev bilete
    Døme
    • holspegel;
    • lommespegel;
    • sjå seg i spegelen;
    • sjøen låg som ein spegel
  2. blank, glatt overflate
    Døme
    • vasspegel
  3. avgrensa, glatt overflate
    Døme
    • akterspegel;
    • dørspegel
  4. Døme
    • vere ein spegel for andre
  5. Døme
    • du er ein spegel

solblank

adjektiv

Tyding og bruk

blank som sola;
skinande blank

slit

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slit

Tyding og bruk

  1. det å slite;
    hardt arbeid;
    Døme
    • det seige slitet;
    • med riv og slitmed hardt strev
  2. det at noko slitst;
    Døme
    • skoslit;
    • buksa var blank av slit
  3. mein, verk i kroppsvevet av forrøyning;
    forstrekking
    Døme
    • få eit slit i armen, ryggen

skjørt

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk schorte; same opphav som skjorte

Tyding og bruk

  1. kvinneplagg som heng laust frå livet og nedover;
    Døme
    • draktskjørt;
    • foldeskjørt;
    • underskjørt;
    • gå i skjørt og bluse;
    • halde i skjørta til mor
  2. nedhengande del av ein ytterkledning;
    nedhengande dekke;
    nedre del av ei betongplattform som står nedi havbotnen

skjermhue, skjermhuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hue (1 med (blank) skjerm

reflektere

reflektera

verb

Opphav

latin ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

  1. kaste tilbake (lys og andre bølgjer)
    Døme
    • ei blank flate reflekterer meir lys enn ei matt flate
  2. tenkje (over), grunde
    Døme
    • reflektere over noko
    • i perfektum partisipp som adjektiv:
      • reflektert kunst, diktingkunst el. dikting der tankeverksemda spelar ei viktigare rolle enn inspirasjon;
      • ein reflektert personsom tenkjer seg nøye om; tenksam;
      • ei reflektert haldning tileit nøkternt, gjennomtenkt syn på

Faste uttrykk

  • reflektere på
    tenkje seg å svare på el. godta (ei lysing, eit tilbod)