Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

tjene

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Betydning og bruk

profittere;
ha inntekt, motta penger for utført arbeid
Eksempel
- han jobber hardt og tjener godt;
- tjene til livets opphold;
- tjene på andres nød;
- alle er vi tjent med at vi blir enige
være tilsatt
Eksempel
- tjene som hushjelp;
- tjene på en gård
stille seg selv til disposisjon
Eksempel
- tjene fedrelandet;
- jeg og min ætt, vi vil tjene Herren (Josva 24,15)
fungere som
Eksempel
- kottet får tjene som loftsbod så lenge;
- det tjener deg til ære – er til ære for

Faste uttrykk

tjene til
ha som hensikt, være godt for (noe)

Artikkelside

tidspunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tid, klokkeslett, øyeblikk

Eksempel

bli enige om et tidspunkt da alle kan møte;
på det tidspunktet hadde jeg sovet i to timer

Artikkelside

samrå

verb

Opphav

av rå (

Betydning og bruk

oftest refleksivt: rådføre seg, rådslå
Eksempel
- samrå seg med en
som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- være samrådd om – være enige om

Artikkelside

samle

verb

Opphav

norrønt samna

Betydning og bruk

bringe, skaffe, plukke sammen
Eksempel
- samle opp regnvann;
- samle planter, folkeminner, frimerker, underskrifter;
- samle folk til en hær;
- samle glødende kull på ens hode – Ordsp 25,22 ; se glødende
- sikre seg rikdom
  samle inn penger;
  samle på mynter
- refleksivt:
  folk samlet seg på gata;
  snøen samlet seg foran døra;
  hele familien samles hver jul – kommer sammen
trekke til seg
Eksempel
- forestillingen samlet mange tilskuere
forene
Eksempel
- samle landet til ett rike
- som adjektiv i perfektum partisipp:
  et samlet folk
- som adverb:
- refleksivt:
ordne
Eksempel
- samle tankene sine
- refleksivt:
  samle seg til en beslutning

Faste uttrykk

ikke noe å samle på
av liten verdi
samle i lader
(Matt 6,26, gammel oversettelse) kare til seg, eie (unødvendig) mye; jamfør lade (1
samle seg om
slutte seg sammen om (noe)
samle seg
komme til ro
stå samlet om
være enige om (noe)

Artikkelside

samd

adjektiv

Opphav

av nynorsk semja ‘forlike’; jamfør semjast ‘bli enige’

Betydning og bruk

enig

Eksempel

bli, være samde om noe

Artikkelside

forsone

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- ( og sone (

Betydning og bruk

bli enige, komme overens;

forlike

Eksempel

ektefellene ble forsonet;
forsones med søsknene sine

brukt som adjektiv
- holde et forsonende innlegg;
- en forsonende samtale

Faste uttrykk

forsone seg med
slå seg til ro med;
avfinne seg med, akseptere
forsone seg med skjebnen sin

Artikkelside

foruten

preposisjon

Opphav

norrønt fyrútan ‘utenfor’

Betydning og bruk

i tillegg til, utenom (2);
med unntak av
Eksempel
- det kom tre foruten meg;
- alle var enige foruten lederen
uten (1), fri for
Eksempel
- en kjærlighet jeg ikke kan leve foruten;
- dette er et problem vi godt kan være foruten;
- det er ikke foruten grunn han blir hjemme

Artikkelside

forlike

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre lik’; av for- (

Betydning og bruk

få til å bli enige;

forsone, ene (

Eksempel

forlike de stridende parter

brukt som adjektiv
- bli forlikte om saken;
- de var venner og vel forlikte

Faste uttrykk

forlike seg
gjøre forlik;
slutte fred;
bli enig
partiene har vanskelig for å forlike seg;
jeg har forliket meg med situasjonen

Artikkelside

forhandler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forhandler
Eksempel
- forhandlerne ble ikke enige
person som driver handel;
jamfør forhandle (2)
Eksempel
- autorisert forhandler;
- den lokale forhandleren av hvitevarer
- - bruktbilforhandler
  - eneforhandler

Artikkelside

erfare

verb

Opphav

fra tysk ‘få tak i, få vite ved å reise etter’

Betydning og bruk

bli klar over gjennom egen opplevelse;
oppleve, merke
Eksempel
- det har jeg fått erfare!
- dette må erfares;
- vi erfarte at det ikke var mulig å bli enige
få kjennskap til;
få vite
Eksempel
- etter det NTB erfarer, har det vært trefninger på grensen

Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 4 av 5

Resultat per side: