hevd 2
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt hefð ‘det å ha eller eie’; av ha (2Betydning og bruk
- uskrevet, men godkjent eiendomsrett, bruksrett eller lignende på grunnlag av langvarig bruk
Eksempel
- kreve hevd;
- få hevd på garden;
- ha hevd på å bruke en vei
- det å bli godtatt etter å ha vært i bruk i lang tid
Eksempel
- ordet har fått hevd i språket