Bokmålsordboka
habitus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en habitus | habitusen | habituser | habitusene |
Opphav
av latin habere ‘eie’Betydning og bruk
utseende, tilstand
Eksempel
- ens åndelige habitus